Om Hakapik 

Hakapik er et nettmagasin for kunstkritikk med mål om å utforske kunstproduksjonen i nordområdene, da hovedsakelig i Nord-Norge og Tromsø.

Hakapik publiserer anmeldelser, intervjuer, kommentarer, essays og fotoserier. Alle bidragsytere har kunst- og kulturfaglig bakgrunn eller stor interesse for samtidskunstfeltet.

Ansvarlig redaktør er Hilde Sørstrøm, mens Marion Bouvier er medredaktør.

Hakapiks redaksjonsråd består av Nina Schjønsby og Halvor Haugen fra Tekstbyrået, professor i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet, Elin Kristine Haugdal, Forfatter, fotograf og kunstner, Susanne Hætta og kommentator og anmelder i Nordlys, Maja Sojtaric.

Følg gjerne også @hakapik.no på Instagram og Facebook.

Hakapik utgis av H.Sørstrøm (ENK), Tromsø.

ISSN 2704-050X

Inn og ut av skapet

Inn og ut av skapet

Intervju med Vsevolod Kovalevskij om utstillingsprosjektet IN THE CLOSET⃣, Tromsø, 2021

Skrevet av Hilde Sørstrøm

De siste årene har det dukket opp flere nye kunstnerdrevne initiativer i Tromsø. Det til tross for at ikke-kommersielle visningssteder sliter med å finne lokaler for å vise samtidskunst. Hakapik har tidligere intervjuet Kurant som i disse dager er på leting etter nye lokaler og Ruth A. Aitken og James S. Lee, som står bak utstillingsprosjektet F.U.C & K som holder til i en campingvogn i Folkeparken. På tampen av 2020 dukket det opp enda et par nye. Ett av disse er IN THE CLOSET⃣, der kunstner og kurator Vsevolod Kovalevskij annenhver helg viser frem arbeider av lokale og internasjonale kunstnere. Og det skjer hvor? Jo, i garderobeskapet hans.

– Det er mange kunstnere i Tromsø som ikke har noe sted å vise frem kunsten sin. Dessuten savnet jeg å se mer kunst som snakket til meg som kunstner, kurator og menneske, sier Kovalevskij om hvorfor han startet In The Closet.

For å komme til «kunstnerskapet», må man til Fiskergata 2 i Tromsø og fire etasjer opp i leilighetsbygget. En uoppredd seng, et stort speil og diverse annet privat «rot» forsterker intimiteten i rommet. Kovalevskij er opptatt av utstillingsarkitektur, og har de siste årene satt sitt preg på flere av utstillingene ved Tromsø Kunstforening hvor han arbeider som kurator. Akkurat det merker man ikke så mye til på soverommet. Men den delikate stilen som gjerne viser seg i utstillingsdesignen hans, blir igjen synlig i garderobeskapet han har ribbet for innhold. Å se hvordan skapet forandrer karakter i møte med de ulike verkene er nesten verdt besøket i seg selv. Den ene helgen flommer det i rosa lys, for så å invitere til en meditativ stund med kneling på pute den neste. 

Inn og ut av skapet

Kovalevskij forteller at han hater å kaste bort plass, og det irriterte ham at han hadde dette rommet i leiligheten som altså inntil nylig bare ble brukt til å lagre egne kunstverk. Men å lage utstilling i garderobeskapet er også et resultat av kunstnerens eventyrlyst. Han vil at det skal være litt gøy, og koselig, å få komme inn i skapet. Navnet IN THE CLOSET⃣ spiller selvsagt på uttrykket «å komme ut av skapet». Kovalevskij forteller at han selv har vært ut og inn av LHBTQ-miljøet i Tromsø, men aldri følt seg helt akseptert der. Når han nå har startet et prosjekt der han går inn og ut av skapet annenhver helg, er det også for å reflektere rundt dette. 

– Det er en slags dissonans i miljøet, en litt merkelig kommunikasjon. Jeg har møtt mange som er skeive og stolte, men som ikke dukker opp når det for eksempel arrangeres kino for skeive. Jeg vet ikke om det er fordi de ikke er interessert eller om de er redde for å delta. In The Closet hjelper meg å reflektere rundt alt som skjer. 

Selv om Kovalevskij håper at prosjektet kan være en plattform for å diskutere «skeivhet» og ordets betydning i utvidet forstand, er det ikke nødvendigvis slik at alle arbeidene har en tydelig skeiv tematikk eller er laget av kunstnere som definerer seg som skeive. Da han var på utkikk etter aktuelle kunstnere, så han ganske bredt. Det er likevel en rød tråd i kurateringen.

– Det handler mye om å ta tak i ting som det ikke snakkes så mye om. Sette lys på det som gjemmer seg i skyggene.

Arbeidet med å sette sammen et program gikk seg til veldig fort. Han tok i bruk nettverket sitt, og i løpet av et par dager hadde han plutselig et utstillingsprogram med visninger annenhver helg fram til juni 2021. Han trekker frem arbeidene til William A. F. Bentsen og Anouk De Clerqc som to ulike eksempler. 

– Med Williams verk så vi et spill rundt det å invadere rom og hvordan nye konstellasjoner oppstår når menneskeskapte satellitter inntar stjernehimmelen. Anouk De Clercqs film Atlas tar utgangspunkt i filmmediet og viser overflaten på en 16mm sort-hvit ramme, filmet gjennom et mikroskop. Hun utforsker romlighet og andre måter å se på, men verket ble først og fremst kuratert inn i dette prosjektet fordi jeg ser filmen som en måte å utforske representasjonen av skeive skuespillere, og kodene deres, i kinofilm.

Stadig flere bookinger

Prosjektet er fint tilpasset «koronatiden», siden det uansett bare er plass til en eller to gjester samtidig. For å få komme må man også booke tid på forhånd. Det har folk også gjort. I begynnelsen var det hovedsakelig kolleger fra kunstfeltet eller venner av kunstneren som tok turen. Men i det siste har han fått stadig flere bookinger fra folk han ikke kjenner. Det synes han er stas. 

– Det virker som at det er mange som ikke vet at det finnes kunst her i byen. Når det kommer folk hit som vanligvis ikke besøker Tromsø Kunstforening, så er det ganske fantastisk med tanke på at jeg så å si ikke markedsfører i det hele tatt, sier kunstneren, som kun bruker Instagram og Facebook for å informere om prosjektet. Noe mer enn det planlegger han heller ikke å gjøre. Han liker at det er noe litt mystisk som sprer seg via jungeltelegrafen. 

– Det er som en bra fest. Hvis du vet, så vet du.

Ingen finansiering

Med unntak av Kovalevskijs egne lommepenger, er det ingen økonomi i prosjektet. Men akkurat det har ikke stoppet ham. 

– Jeg skulle selvsagt ønske jeg kunne betalt kunstnerne, men så lenge man er ærlig med alle som stiller ut, alle som kommer på besøk og med budskapet, så går det bra, sier Kovalevskij, som ønsker å vise at det er fullt mulig å gjennomføre kunstprosjekter uten mye penger. Manglende finansiering er nok årsaken til at det hovedsakelig er kunstnervenner og -kolleger som stiller ut. Men Kovalevskij forsikrer at han ikke er redd for å ta kontakt med andre kunstnere. 

– Hvis jeg liker en kunstner, så kontakter jeg vedkommende, uansett hva. Noen av de jeg har kontaktet, er ansett å være på topp 10 blant verdens mest kjente kunstnere. For noen er de kanskje Gud, men for meg er de bare mennesker som jeg synes er interessante og vil bli kjent med.

Høyest på ønskelista over kunstnere han har lyst til å stille ut, er Kara Walker. 

– Hun arbeider med kjønns- og identitetsspørsmål og postkolonial historie. Hun har en skulptur formet som en sphinx og dekket i sukker (A Sublety, red. anm.) som jeg forelsket meg totalt i, forteller Kovalevskij, som innrømmer at han også har kontaktet galleristen hennes for en utstilling i skapet. 

– Hun er en fantastisk kunstner. Jeg ønsker å vise en serie tegninger hun gjorde på 1990-tallet. Jeg har ikke hørt noe. Hvis de tenker at det er en spøk, så er det greit. 

Det er likevel flere spennende navn som skal inn i skapet i løpet av våren. Kommende helg vil det for eksempel bli mulig å se videoverket Enduring Body av Ukrit Sa-Nguanhai. 

Andre kunstnere som har stilt ut tidligere i år, er Sun Park, William A. F. Bentsen, Anouk De Clercq, André Enger Aas, Anastasia Sosunova, Ruth & Alexander og Rebecca Erin Moran. Vsevolod Kovalevskij har også stilt ut egne verk. 

Følg prosjektet på Facebook eller Instagram (@intheclosetspc) for å booke tid i skapet. 

Håper kunstfilmmiljøet vokser seg større i mikrokino

Håper kunstfilmmiljøet vokser seg større i mikrokino

Teknisk-taktil hybridfestival

Teknisk-taktil hybridfestival