Mitt sentrum 

Som kunstskribent er jeg særlig opptatt av å utforske det visuelle kunstfeltet i nordområdene - hovedsakelig Nord-Norge og Tromsø hvor jeg bor. Hva presenteres her? Hvilken betydning har kunsten for publikum? Skaper kunstverkene engasjement, og i så fall hvordan?

Mens Tromsø og Nord-Norge for mange er periferi, er dette mitt sentrum. Ikke bare fordi jeg er bosatt i Tromsø og oppvokst i Vesterålen, men også fordi vi her nord er sentrum for flere samfunnsaktuelle diskusjoner spesielt med tanke på urfolk og økologi. UiT Norges arktiske universitet og en rekke andre sentrale aktører innen klima‐ og miljøforskning har sin base i byen som ofte også er arena for politiske debatter og seminarer. Har samtidskunsten en rolle i samfunnsdebatten? For meg har den det, kanskje først og fremst fordi kunsten gir en slags poetisk innsikt som skiller seg fra debattinnlegg og andre medieoppslag.

I Tromsø har utviklingen av kunstscenen virkelig skutt fart etter oppstarten av kunstakademiet i 2007. Byen er i dag et attraktivt sted for kunstnere fra hele verden. Her har både de etablerte visningsrommene, Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Kunstforening, og de mindre kunstnerdrevne visningsrommene, Kurant og Small Projects, spilt en viktig rolle. Den internasjonale interessen for kunstscenen i nordområdene har også steget betraktelig - særlig etter at seks samiske kunstnere i 2017 ble innlemmet i programmet til Documenta - en av verdens viktigste arenaer for samtidskunst. 

Til tross for voksende interesse er den kritiske refleksjonen angående det visuelle kunstfeltet i dette området lite representert i mediebildet. Dette gjelder både lokal og nasjonal presse. Det er viktig at også kunstkritikere er tilstede med refleksjoner nordfra og at kunstproduksjonen her utforskes både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Jeg savner flere tekster som går i dybden. Gjennom Hakapik.no håper jeg å bidra til en utvikling på dette feltet. 

Synliggjøring på lavterskelnivå er imidlertid også viktig. Hakapik.no vil derfor inneholde både kritiske refleksjoner i form av anmeldelser og essayistiske tekster samt kortere visuelle innslag (følg gjerne @hildehakapik på instagram).

Jeg ønsker meg også flere stemmer på banen. I løpet av Hakapiks første leveår har jeg derfor invitert flere kritikere i etableringsfasen til å skrive anmeldelser for Hakapik.no. Dette er noe jeg kommer til å fokusere mer på i tiden framover. Hvordan veien former seg gjenstår å se, men jeg håper så mange som mulig vil bli med når Hakapik.no utforsker kunstproduksjonen i det sirkumpolare nord.

- Hilde Sørstrøm