Mulighetene vi mister dersom Muségata 4 selges
Kommentar om Kunstens Hus/Tromsø Kunstforeing.
Skrevet av Hilde Sørstrøm
Hvor gjennomtenkt er planen om å selge direktørboligen i Muségata 4?
På samme måte som at kunstnere som bor i Tromsø inviteres på kunstneropphold utenbys så burde også Tromsø kommune kunne tilby det til kunstnere som ikke bor her. Slike tiltak er verdifulle både for kunstnere og kunstpublikummet. Per i dag finnes det få muligheter for det i Tromsø. Troms og Finnmark Fylkeskommune leier ut én slik bolig på Troms Fylkeskultursenter (Kysten), mens Tromsø Kommune ikke har noen slike.
Med Kunstens Hus er planen å gjøre noe med dette. Det kommer frem i den ambisiøse strategiplanen som Tromsø Kunstforening nylig presenterte og som bygger på et omfattende arbeid gjort av fire arbeidsgrupper initiert av Tromsø Kommune i 2020.
I planen inngår renovering av både Muségata 2 og den tidligere direktørboligen i Muségata 4. Sistnevnte fungerer i dag som bolig til kunstnere og ansatte på Tromsø Kunstforening. Også den trenger en oppløfting og i strategiplanene kommer det frem at den gamle trevillaen er tenkt renovert og etablert med fem boenheter. I tillegg til bolig for intendant ved Tromsø Kunstforening, skal det tilbys to kunstnerboliger for perioder på 3-5 år mens to leiligheter er tenkt brukt til arbeidsopphold (AiR - Artist in residency) for kunstnere i kortere perioder.
Boligen har også viktig historisk verdi for Kunstens hus, og Tromsø, med tanke på at Idar og Eka Ingebrigtsen bodde her. Kunstnerparet reddet Muségata 2 fra riving på 1960-tallet og har hatt enorm betydning for byens kunst- og kulturliv. De har også i stor grad inspirert ideén om å skape et Kunstens Hus i Tromsø, står det i strategiplanen til Tromsø Kunstforening.
De siste dagene har det imidlertid kommet frem i Nordlys og iTromsø at Tromsø Kommune ønsker å selge direktørboligen og at fortjenesten skal gå til renovering av Muségata 2. Det er forståelig at et salg kan ses som en del av en økonomisk løsning, men det virker likevel lite gjennomtenkt.
Direktørboligens tenkte funksjon (og potensial) kommenteres ikke av ordfører Gunnar Wilhelmsen og kommunedirektør Stig Tore Johnsen. Man kan derfor anta at det heller ikke foreligger planer om ta i bruk andre eiendommer for å tilby kunstneropphold for gjestekunstnere, ei heller kunstnerboliger for kunstnere som arbeider i byen i lengre perioder. Altså mister man muligheten til å etablere dette dersom salget gjennomføres.
I det internasjonale samtidskunstfeltet er interessen for det sirkumpolare nord fortsatt økende og Tromsø, med kunstakademiet og kunstinstitusjoner som Tromsø Kunstforening og Nordnorsk Kunstmuseum er uten tvil et viktig samlingspunkt, særlig for kunstnere som fokuserer på urfolksspørsmål, klimaendringer og andre geopolitiske forhold i sin praksis. Kunstneropphold i Tromsø vil derfor være et viktig bidrag for å ivareta og tilrettelegge for internasjonalt samarbeid, ikke minst for å styrke bånd med kunstnere som arbeider i andre deler av Sápmi. For at kunstscenen i byen skal fortsette å være attraktiv både for kunstnere som bor her og kunstnere utenfra er det viktig å legge til rette for slike koblinger.
Det kan selvsagt være at Tromsø Kommune har planer om å tilby mulighet for kunstneropphold andre steder. En slik ordning må uansett driftes av noen, og akkurat nå virker det mest fornuftig å gi denne oppgaven til Tromsø Kunstforening/Kunstens Hus, der visjonen tross alt er – i følge strategiplanen – «Etablere og drifte Kunstens Hus som et bidrag til å bygge kunstbyen Tromsø. Et knutepunkt for lokal, nasjonal og internasjonal samtidskunst. Kombinasjonen av arbeidssted og visningssted er et møtested mellom kunsten og byen». Slik jeg ser det er trevillaen i Muségata 4 et vesentlig redskap som trengs for å bake denne kaka.
