Avgang Tromsø 2021: Terje Grimen
I intervjuserien Avgang Tromsø 2021 har Hakapik snakket med alle nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet i Tromsø. Her forteller Terje Grimen om sitt bachelorprosjekt Sånne som oss (2021).
Terje Grimen er nok mest kjent som graffitikunstneren Tegson, men på Kunstakademiet i Tromsø valgte han en annen retning og produserte tre store broderier som sitt bachelorprosjekt. Graffitien er likevel godt synlig i sømmene.
Av Hilde Sørstrøm
Kan du fortelle litt om hvordan, og hvorfor, du har arbeidet med disse broderiene?
– Mine røtter er i graffitien, men når jeg kom til Tromsø ble jeg introdusert for broderi. Jeg har jobbet mye det siden da og det siste året på kunstakademiet hadde jeg en studiosamtale med Kiyoshi Yamamoto. Han foreslo å se hvordan det blir hvis jeg mikser broderi med den erfaringen jeg har fra graffiti og gatekunst i offentlige rom. I verkene på avgangsutstillingen har jeg altså angrepet broderiet på graffitiens premisser. Jeg har ikke vært opptatt av å lære meg sting, men å lære meg å behandle det på samme måte som den ufaglærte graffitien der man bare går ut og gjør det. Jeg vil beholde den røffheten. Jeg synes også det er veldig fint å bevisstgjøre om at det ikke er lerreter, så jeg ville ikke strekke dem. Jeg vil ha bevegelse i stoffet.
– Jeg jobber også med narrativer. Det gjør jeg jo også i graffitien, som Tegson, men da veldig abstrakt. Her har jeg jobbet med egne analoge fotografier som utgangspunkt. Det er ikke bilder jeg har «staget», men bilder av venner av meg, i forskjellige kontekster, som jeg har tatt i løpet av årene.
Kan du si litt om titlene?
– De tre broderiene i serien har en felles tittel som er Sånne som oss og som adresserer sosialt utenforskap. Sønn av Aslan (2019) handler om graffiti og viser en person som tagger på et gatehjørne. Simskolen (2020-2021) viser til tatoveringer og den type tematikk. Første mai (2021), som er hovedverket, handler om arbeiderklassen, om internasjonal solidaritet og kampen mot rasisme og nynazisme.
Er det noen kunstnere som har inspirert deg i arbeidet?
– Jeg har jo hatt en workshop med Britta Marakatt-Labba, men det var Marsil Andjelov Al-Mahamid som introduserte meg for broderi. Han har hjulpet meg mye. Men det var jo Britta som lærte han opp da. Hilde Hauan Johnsen og Kioshi Yamamoto har pushet meg til å videreutviklet det.
Hvordan har det å studere i Tromsø påvirket praksisen din?
– Det har hjulpet veldig mye på selvrefleksjon og forståelse av hvem jeg er som kunstner. Og ikke minst med tanke på nordforståelsen med barentsperspektivet og et samisk perspektiv, som jeg hadde veldig lite kunnskap om. Før jeg kom hit kunne jeg ingen samiske ord. Det var null. Jeg kunne mye arabisk, fransk og hvilket som helst annet språk som jeg har vokst opp med. Men fra å vokse opp i sør så har jeg liksom ingen forhold til det samiske.
Hva skal du gjøre nå som du er ferdig med bachelorgraden?
– Jeg er ikke ferdig med Nord-Norge. Jeg kommer til å være her i alle fall ett år, så får vi se hvordan det utvikler seg. Jeg har flere spennende prosjekter. Jeg fikk for eksempel innvilget støtte for å gjøre et prosjekt med Barentssekretariatet i fjor, men det jo ble nedstengt på grunn av korona. Jeg har lyst til å fullføre det. Samtidig så jobber jeg mye med Tromsø Kommune og avkriminalisering av graffitimiljøet og det å bygge lovlige arenaer. Nå har vi plutselig, rent kvadratmeter-messig, bygget opp en av nordeuropas største graffitiscener som er offentlig tilrettelagt av kommunen. Og det ligger en del prosjekter der som jeg synes er spennende og har lyst til å jobbe videre med. Jeg er veldig glad i byen og naturen og så lenge det er muligheter for jobb, og å kunne leve som kunstner, så blir jeg her.
