Når nye tråder veves inn i gamle
Anmeldelse av Cora Sandels hus, kuratert og produsert av Perspektivet Museum, 03.03.2022 - 04.09.2022, Tromsø.
Surrende skrivemaskiner, sildrende vann og knirkende lyder setter gamle og nye historier om forfatteren Cora Sandel og mennesket Sara Fabricius i bevegelse.
Skrevet av Anna Näumann
Det er ikke alltid en guidet tur gjennom en utstilling havner øverst på prioriteringslista. Når en likevel får det til å klaffe, i dette tilfellet på Perspektivet Museum i det omfattende utstillingsprosjektet Cora Sandels hus, er det en fornøyelse å bli påminnet hvor berikende det kan være å absorbere anekdoter, fakta og forunderlige forviklinger som åpner opp både blikk og hørsel. Noe av det første kurator Marthe T. Fjellestad spør om denne fredags morgenen er: «hvor godt kjenner du til Cora Sandel? «Ikke så alt for godt», svarer jeg ydmykt. «Da starter vi med blanke ark, det er nok mye å ta innover seg, noen publikummere har til og med blitt litt svimle oppe i andre etasjen. Har du dårlig tid?», spør Fjellestad, før hun begynner å utbrodere om prosjektets bakgrunn.
Sara på leting etter seg selv
Det er 100 år siden Sara Fabricius for første gang publiserte under det nå verdenskjente pseudonymet Cora Sandel. I dag anses hun å være en av Norges største forfattere gjennom tidene. En mindre kjent side av historien om Sara Fabricius er fra årene før hun begynte å skrive, da hun bodde i Tromsø og drømte om å bli maler.
Cora Sandels hus består av tre utstillinger, fordelt over tre etasjer; Maledrømmer, Sara og friheten og Saras spor. Sistnevnte opptar øverste etasje og fungerer som et arkivrom. Her finnes ulike objekter som har tilhørt Fabricius og interaktive skjermer der en kan dykke ned i fakta og historie, «nerderommet», som Fjellestad kaller det. I denne anmeldelsen vil fokuset ligge på utstillingene i de to resterende etasjene.
Første etasjen har fått tittelen Maledrømmer, og viser malerier og skisser tegnet av en observerende, ung Sara Fabricius, på leting etter motiver, uttrykk, farger og drømmer. Og på leting etter seg selv? Etasjen spenner seg fra tiden i Tromsø og Kristiania til Paris, Firenze og Bretagne, før hun tok fatt på skrivemaskinen. Karakteristiske skisser av pertentlige Tromsø-damer på vift, portrettmalerier av ansikter som Fabricius møtte på sin vei, og klassiske stilleben av frukt og blomster. På veggene henger det også forstørrede fotografier fra hennes tidligere liv.
Fjellestad kan fortelle at Fabricius brukte mye tid på å tegne mens hun bodde i Tromsø. Den skoleflinke tenåringen forstod nemlig at kjønnet hennes var årsaken til at hun ikke fikk studere videre, slik broren fikk. 16 år gammel søkte hun noe mer, og reiste tilbake til Kristiania der hun begynte på den berømte malerskolen til Harriet Backer. Et av maleriene i rommet er fra nettopp tiden hos Backer. Motivet viser et brunlig, gult og rødt rom. Fabricius utforsker lys og farge, tilsynelatende inspirert av Harriets impresjonistiske interiørmotiver og sensitive penselstrøk. I det andre rommet i første etasje henger en rekke fargerike malerier fra tiden i Frankrike. De færreste av dem signert, formodentlig fordi Fabricius sjelden ble fornøyd nok med et maleri til å si seg ferdig.
Ordene som skulle gi frihet
Utstillingen i andre etasje har fått tittelen Sara og friheten. Det er en flytende overgang mellom de to etasjene, der en tegneserie strekker seg oppover veggen langs trappa. Her kan man lese seg gjennom Fabricius’ livshistorie, gjenfortalt og tegnet på enkelt og humoristisk vis av Anneli Furmark. Øverst i trappa fanges blikket av et stort foto som viser en eventyrlysten Sara Fabricius, hengende i en taubane over et juv mens hun tilsynelatende nyter både utsikten og friheten. Det er som om tittelen Sara og friheten manifesterer seg gjennom dette forfriskende fotografiet som portretterer en frank kvinne.
Innover i de neste rommene kommer vi tett på Fabricius og Sandel, gjennom installasjoner som viser fram små og store gjenstander akkompagnert av lyd, foto, video, tekst. De bevegelige installasjonene er i hovedsak laget av kunstner Lawrence Malstaf. Han har fått stor frihet til å intervenere med de mange museumsgjenstandene som vises fram i hovedrommet. Små motorer er festet rundt om på de ulike installasjonene, og skaper et rom i bevegelse. Ved Sara Fabricius sin samling av litteratur står blant annet et enormt trebord der bordplankene sakte skyves frem og tilbake. En skrivemaskin snurrer i et monter, vann sildrer gjennom et skap, og en koffert lager knirkete lyder. Foran de ulike installasjonene er det i tillegg montert lyddusjer i taket. Når man stiller seg under dem hører man Sandels stemme.
En installasjon verdt å trekke frem er Livets vev, et monter fylt med gjenstander, alt fra bamser, skjeer, avisutklipp og plastblomster til en hårspenne og en pipe. Objekter en kan undre seg over hvorfor Fabricius har spart på. En lampe med forstørrelsesglass beveger seg sakte frem og tilbake over monteret.
Vinduene i hovedrommet er dekket til med matte ark med påskrevne tekster fra brev utvekslet mellom Fabricius og barndomsvenninnen Elisabeth Sinding-Larsen. Poetiske og ærlige vitner brevene om tøffe tider. En dør fører inn til et lytterom med en enorm madrass og dempet led-belysning. Her kan man, i fred og ro, lytte til lengre opplesninger av Sandel selv.
Etasjens siste rom er også en intervensjon av Malstaf. Her henger Tromsø-palmer fra taket og et av Saras tidløse par sko står utstilt på gulvet, omgitt av en slags plastball, også her kan en lytte til utdrag fra Sandels litteratur.
En utstilling som skriver historie
Helt siden Perspektivet Museum flyttet inn i patrisierhuset i Storgata 95, har de gjennom små utstillinger synliggjort sin tilknytning til Fabricius som bodde i huset i tre av sine til sammen 12 år i Tromsø. Denne gangen vier de hele bygget, og det er kanskje det som skal til for å belyse de glemte og gjemte sidene ved Sara Fabricius sitt liv.
Gjennom de to første etasjene blir man tatt med på både den drømmende og den tøffe reisen til Sara Fabricius. Økonomiske utfordringer, harde valg. Friheten og egne drømmer, eller livet som hustru og småbarnsmor. Noen av de bevegelige installasjonene oppleves som forførende innganger til spennende fortellinger fra Fabricius sitt liv, mens andre er så markante i rommet at en antagelig uintensjonell spøkelseshus-aktig aura, sakte men sikkert brer seg. Kanskje hadde det gått i publikums favør om de mest dominante bevegelige skulpturene tok noe mindre plass, da rommet allerede presenterer så mange nye tråder, objekter og fragile historier som så absolutt ikke bør miste sin plass.
I prosjektet Cora Sandels hus har Perspektivet Museum ikke bare kuratert og produsert en utstillingsserie om livet til forfatteren Cora Sandel og mennesket Sara Fabricius. Museet har tatt på seg et ansvar om å fortelle en viktig kvinnehistorie som av uvisse grunner ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener. Med utgangspunkt i store mengder gjenstander, brev, notisbøker og malerier som aldri før har blitt analysert eller vist fram for et publikum, har de ledet et forskningsarbeid som har resultert i artikler, publikasjoner, digitale univers, seminarer og ikke minst dette tre etasjers utstillingsprosjektet som beriker fortellingen om den mangefasetterte Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius.
