Avgang Tromsø 2021: Amalie Holthen
I intervjuserien Avgang Tromsø 2021 har Hakapik snakket med alle nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet i Tromsø. Her forteller Amalie Holthen om sitt bachelorprosjekt Analogue Influenser 1 (2021).
Er sponsing veien å gå for å få orden på kunstnerøkonomien? Hvordan påvirker sponsing den kunstneriske friheten? I det konseptuelle verket Analogue Influenser 1 (2021) tar Amalie Holthen utgangspunkt i sin egen usikre framtid som nyutdannet kunstner og undersøker forholdet mellom kunst og marked.
Verket ditt består av en joggedress med logoer fra tre ulike Tromsøbedrifter og en instruks som forklarer hvordan du som kunstner skal arbeide for å få sponset kunsten din. Kan du si litt om hvordan, og hvorfor, du har arbeidet med dette?
– Jeg ville forberede meg på hva det innebærer å være kunstner, og med dette fulgte spørsmål og tanker omkring min økonomiske fremtid. Ved å sette meg inn i ulike finansieringsmodeller for kunstnere, både offentlig – og privat støtte, har jeg tematisert nyetablerte kunstneres økonomiske forutsetninger.
– Jeg startet med å fordype meg i ulike stipendordninger og etterhvert kikket jeg til andre arenaer, som for eksempel idretten, for å hente inspirasjon til alternative måter å overleve som kunstner på i dag. Jeg bestemte meg for å prøve å bli sponset av det lokale næringslivet i Tromsø og mesteparten av jobben har gått ut på å forsøke å skaffe potensielle sponsorer. Da kom også spørsmål som; hva er det sponsoren vil med samarbeidet? Og, hvordan kan jeg ivareta min kunstneriske frihet i et slikt samarbeid? Det har vært et tema hele veien.
– Det handler om hva som står på spill når man må inngå kompromisser. Når et kunstverk reduseres til en vare som kan brukes til fordel for en bedrifts ønske så settes det mange rammer som ikke nødvendigvis gir frihet. Så det å ivareta min autonomi er noe jeg har prøvd å være bevisst på i hele prosessen. Og det at en eventuell samarbeidspartner ikke skal få legge føringer på kunstverket. Kanskje er det årsaken til at jeg har fått så lite spons?
Hvor mange har du kontaktet?
– Til sammen har jeg henvendt meg til ca. 200 bedrifter og fått tre sponsorer. Alle som sponser har enten hatt noe å gjøre med kunst tidligere eller er unge, ambisiøse entreprenører. Det er jo litt interessant.
Hva kan du si om tittelen «Analogue Influsenser 1»?
– «Influenser» referer så klart til sosiale medier som plattformer for å nå ut bredt, influere og tjene penger. Det er en kommentar på tiden vi lever i og generasjonen jeg er en del av. Grensene mellom målrettet markedsføring og personlige skildringer viskes ut med influensere. Sponsoravtaler på sosiale medier har blitt normalt, også blant mennesker som arbeider med kreativt og kunstnerisk innhold. Dette synes jeg er spennende. Jeg har venner som er influensere. De har titusenvis av følgere og brands som kaster ting og penger etter dem. Potensielt har de større sjanse for å selge kunsten sin og seg selv, enn meg. De er kule mennesker med følgere som sulter etter å se mer av dem. Men jeg kan aldri bli en influenser. Jeg har alltid vært veldig analog av meg.
Hvordan har det å studere i Tromsø påvirket praksisen din?
– Jeg tror det har påvirket min måte å kontekstualisere prosjektene mine på. Selv om jeg alltid har jobbet konseptuelt, så har jeg aldri jobbet så konseptuelt som nå. Jeg har også lært veldig mye av å omgås kunstmiljøet og de praksisene som finnes her oppe. Det er jeg veldig glad for. Jeg føler det er en veldig viktig, og politisk, kontekstualisering som foregår. Også det å arbeide i prosess. Jeg føler at prosessen har stor plass her og det er spennende gi oppmerksomhet til den.
Hva skal du gjøre fremover?
– Nå ser jeg frem til å få et slag i trynet. En reality check. Forhåpentligvis forstå litt mer om livet som kunstner uten å ha et studielån og en skole i ryggen. Det starter med et kunstneropphold på Røst AiR, etter det blir jeg i Tromsø i alle fall i ett år til. Jeg er også med å produsere årets Open Out-festival i Tromsø sammen med en fin gjeng. Det blir veldig gøy, så vil tiden vise hvor ferden går etter det.
