Stillfarende superhelter

Anmeldelse av Superheroes, utstilling på Sivertsens Kafé, del av kunstfestivalen Open Out, 8.juni - 10. juni 2018.

Skrevet av Ane Marte Ryeng

Den lavmælte monteringen av Eva Kitoks fire verk fra serien Superheroes gjør at utstillingen på Sivertsens Kafé fort kan forsømmes – men det er helt i tråd med temaet for utstillingen.

Svenske Eva Kitok arbeider med hand- og maskinbroderi. På Sivertsens kafé møter vi fire verk fra en større serie som kunstneren kaller Superhereoes. Motivene er mennesker med Spiderman-masker som utfører dagligdagse husarbeidsoppgaver som støvsuging, klesvask, støvtørking o.l.

Utstillingen er en del av Open Out. Kunstfestivalen er i hovedsak en skeiv festival som ønsker å strekke seg forbi de kunstig skapte grensene mellom rase, klasse, kjønn og legning og trekke frem stemmer som ofte har blitt forbigått i historien eller i samfunnet. Kitok åpner blant annet for refleksjon angående kjønn og arbeidsfordeling i hjemmet. Det kommer blant annet fram i mønster- og fargevalg. Tre av fire verk består av én del rosa og én del blått; de stereotypiske fargene som ofte blir brukt for å illustrere kjønn. Stoffet motivene er brodert på er i ulike mønstre, mens det er et vertikalt ensfarget felt på siden. Det siste av de fire verkene består av fargene grønt og hvitt som fremstår som mer kjønnsnøytrale i mine øyne. Mønstrene i rosa og blått består av hvite og rosa ruter, hvite og rosa snirkler eller hvite og blå blomsterlignende border – alt i pastell. Enkelte vil nok kalle det for feminine mønstre.

I tillegg til motivene er det tydelig at også valg av utstillingsrom og monteringen henger sammen med temaet kvinner og husarbeid. De forskjellige verkene er ikke innrammet, men brodert på ulike tekstiler. De små tøystykkene henger et stykke inn i lokalet og er festet med klesklyper på ei snor langs vinduene. Slik trekkes igjen paralleller til stereotypiske kvinnelige oppgaver i et hjem - som å vaske og henge opp klær. Monteringen - som ved første øyekast kan se ut som en hurtig og halvhjertet løsning - er altså på kløktig vis med på å understreke tematikken som de ulike verkene kretser rundt.

Open Out har også gått bort fra det klassiske gallerirommet og har i stedet valgt et trangt, folksomt kjellerlokale. Verkene til Eva Kitok er knapt synlige i kafé- og pub-lokalet som er fylt av mennesker som spiser og drikker sammen. Risikerer vi å forsømme utstillingen slik vi forsømmer superheltene i hjemmene våre? Inne på Sivertsens Kafé er det heller ingen informasjon å finne om utstillingen og åpningen gikk stille for seg uten noen form for markering. Nok en faktor som er med på å usynliggjøre superheltene, som arbeider videre i stillhet, mens vi prater høylytt over musikken og en Mack-pilsner.