Stedsundersøkelser gjennom hverdag og overtro
Minikritikk av Drømmeutredninger og rivefjell - Kristin Tårnes, på Tromsø Kunstforening 27.06.2020 – 27.09.2020
Skrevet av Astrid Fadnes
Drømmeutredninger og rivefjell er et godt sted å starte om du vil bli bedre kjent med bygningen som huser utstillingen. Realiserte og urealiserte drømmer for den gule murbygningen formidles på store tavler med arkivmaterialer som viser planer for utvidelse av bygningen som aldri ble noe av. I det midtre rommet rager også en stor trekonstruksjon, et «klatretre», basert på tegninger for en installasjon som var tiltenkt parken utenfor. Fra ustødige bildekkdisser kan man se den halvtime lange ”spøkelsesfilmen” Musegata 2, 9. september 2019 (2020) som tar utgangspunkt i bygningen. Et lavmælt og fjernt «svusj» og vi blir tatt gjennom en vegg, en lukket dør, forbi gulvet og ned i kjelleren. Gjennomgangen skjer ikke bare rom for rom, men også via fortellinger og myter om bygningen. Seeren får rollen som et spøkelse som serverer bruddstykker av scener og samtaler. Også i filmen (over)tro (2016), vekkes spørsmål om hva som er virkelighet, drøm – eller bare en nyttig tro. De spurte ikke om lov, før de bygde Ä’vv Skoltesamisk Museum i Neiden i Finnmark, men var det det som skapte problemene som gjorde at det tok hele åtte år fra bygningen stod ferdig til den åpnet?
Teksttunge utredninger, hyperrealistiske illustrasjoner, reguleringsplaner og 3D-verktøy trumfer kunstnerisk utprøvning og menneskelig aktivitet i dagens byutvikling. Smått absurd kan det da oppfattes når det trivielle dagliglivet blir satt inn på en industribyggeplass, slik det blir i videoinstallasjonen Hverdagslige hverdagsfabuleringer (2019). Et telt slås opp ved kaia, unger leker ved bryggekanten og ping-pongspilling med votter i en tom industrihall er noen av scenene vi får se på skjermene som ligger spredt rundt på overflaten av en enorm søppelhaug, eller et «rivefjell», av knuste byggematerialer. De korte filmene, som kun vises i et lite utvalg her, har Tårnes laget i samarbeid med kunstneren Kristina Junttila. Gjennom tre år har de blitt godt kjent med skipsverftstomta i Tromsø som har vært nedslagsfelt for en intens byutviklingsdebatt i byen. Nå er nær all bygningsmasse jevnet med jorda og stedet utvikles som et nytt og tett boligområde med kaipromenade og hotell.
Utfra konkrete byggeprosjekter som har vært utgangspunkt for viktige diskusjoner om bruk og utforming av offentlig rom, løfter Kristin Tårnes dokumentariske kunstfilmer frem en drømmende lekenhet idet vi blir kjent med bygningene og stedene. Dessverre forsvinner denne lekenheten litt i de fysiske elementene i utstillingen, der selv bildekk fra kjettinger og byggematerialer framstår i overkant polerte.
