Om Hakapik 

Hakapik er et nettmagasin for kunstkritikk med mål om å utforske det visuelle kunstfeltet i nordområdene, hovedsakelig Nord-Norge og Tromsø. Ansvarlig redaktør er Hilde Sørstrøm. Redaksjonsrådet består av Nina Schjönsby og Halvor Haugen fra Tekstbyrået.

Hakapik inneholder ulike kunstkritiske tekster, som anmeldelser, kommentarer og intervjuer. I tillegg finner du kortere omtaler, bildeserier og noen videointervjuer. Alt innhold er produsert av kunstkritikere med kunstfaglig bakgrunn. Følg gjerne også @hakapik.no på Instagram og Facebook.

Hakapik har siden 2017 mottatt støtte fra Norsk kulturfond

MA/BA 2019: Yohannes Mulat Mekonnen

MA/BA 2019: Yohannes Mulat Mekonnen

Intervju med Yohannes Mulat Mekonnen, nyutdannet kunstner med mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø, mai 2019.

Skrevet av Hilde Sørstrøm

Yohannes Mulat Mekonnen

Yohannes Mulat Mekonnen

Tvil er en god ting. Det mener den nyutdannede kunstneren Yohannes Mulat Mekonnen (f.1992) som er representert med tre verk i avgangsutstillingen til bachelor- og masterstudentene ved Kunstakademiet i Tromsø.

Kan du si litt om bakgrunnen for avgangsprosjektet ditt?

– Det hele startet med min interesse for teoretisk lingvistikk. Jeg ønsket å etablere en slags korrespondanse – eller en relasjon – mellom språk og samfunn, og hvordan disse fungerer. Da ble særlig Ludwig Wittgenstein viktig for meg. Jeg har også sett på hvordan totalitarisme på 1900-tallet korresponderer med hvordan språket utvikles. Altså hvordan utviklingen av språket korresponderer med hvordan vi opplever virkeligheten. Jeg ser noen likheter her som jeg ønsket å undersøke. For eksempel leste jeg litteraturviteren og politikeren Victor Klemperer som forsket på hvordan naziregimet i Tyskland endret det tyske språket. Han mente det gjorde språket mer påståelig og mekanisk. Så avgangsprosjektet mitt bygger mer eller mindre på en interesse for totalitarisme på den ene siden, og språkteori på den andre. Så har jeg prøvd å overlappe disse to konseptene, og gjennom kunstverkene skape en form hvor begge kan bli synlige.

Map of possibilities (2019), triptyk med levende bilder. Av Yohannes Mulat Mekonnen. Foto: Yohannes Mulat Mekonnen

Map of possibilities (2019), triptyk med levende bilder. Av Yohannes Mulat Mekonnen. Foto: Yohannes Mulat Mekonnen

I enden av rommet hvor Mekonnen stiller ut sine verk, vises en triptyk med levende bilder. De to første er animasjoner. Lengst til venstre vises en skrivemaskin der bokstavene på tastene endrer seg, og i midten vises en hånd som tvinner et bønnekjede med bokstaver mellom fingrene. I tillegg vises videoklipp, blant annet av soldater som marsjerer baklengs.

Maleri og levende bilder står sentralt i arbeidene du presenterer her. Er det noen grunn til at du har valgt denne uttrykksformen?

– Ja, en grunn er jo at jeg kan male. En annen grunn er knyttet til hvordan man ser verden forskjellig gjennom kameralinsa og maleriet. Gjennom det optiske blikket du får i film og foto så får du et mekanisk og mer likegyldig blikk. Mens maleriet - tenker jeg - følger min indre rytme. Når jeg maler blir feilene og usikkerheten en del av prosessen. Og jeg tenker at det passer til hva jeg ønsker å si.

Usikkerhet og tvil er jo noe du skriver om i utstillingsteksten. Du mener vi burde tvile mer?

– Det er noe veldig farlig med det å være så sikker hele tiden. I installasjonen Pygmalion’s pen står det for eksempel skrevet “when our conceptions become too certain, they create the world after their own image”. Det peker til hvordan vi ofte forsøker å skape en lineær fortelling om hvordan verden fungerer. Men verden er mye mer dynamisk og hele tiden i endring. Så den staheten som preger hvordan vi gjerne ser verden, er i strid med naturens gang. Jeg mener selv at tvil burde ligge til grunn i alle ideologiske systemer. For det å stille spørsmål ved ståstedet som du selv ser verden fra, er alltid en god ting.

Pymalion’s pen (2019) av Yohannes Mekonnen. Foto: HIlde Sørstrøm

Pymalion’s pen (2019) av Yohannes Mekonnen. Foto: HIlde Sørstrøm

Er det noen kunstnere som har vært særlig viktig for deg i arbeidet med dette prosjektet?

– Ja, jeg hadde for eksempel gleden av å se en utstilling med verk av William Kentridge. Han er en sør-afrikansk kunstner som har betydd mye for hvordan jeg arbeider. Arbeidene hans er for eksempel veldig åpne, noe jeg setter stor pris på.

Hva skal du gjøre nå?

– I studietiden har jeg utviklet mange nye idéer som jeg nå trenger tid til å reflektere over og videreutvikle. Så nå søker jeg på forskjellige kunstnerresidenser hvor jeg kan få muligheten til å gjøre det.

Bildeserien er fra Yohannes Mulat Mekonnens videoinstallasjon This is a Pipe (2019). En animert appropriasjon til René Magrittes velkjente verk This is Not a Pipe.


MA/BA 2019: Liliana Borge

MA/BA 2019: Liliana Borge

MA/BA 2019 Degree show

MA/BA 2019 Degree show