Om Hakapik 

Hakapik er et nettmagasin for kunstkritikk med mål om å utforske det visuelle kunstfeltet i nordområdene, hovedsakelig Nord-Norge og Tromsø. Ansvarlig redaktør er Hilde Sørstrøm. Redaksjonsrådet består av Nina Schjönsby og Halvor Haugen fra Tekstbyrået.

Hakapik inneholder ulike kunstkritiske tekster, som anmeldelser, kommentarer og intervjuer. I tillegg finner du kortere omtaler, bildeserier og noen videointervjuer. Alt innhold er produsert av kunstkritikere med kunstfaglig bakgrunn. Følg også gjerne @hakapik.no på Instagram.

Hakapik har siden 2017 mottatt støtte fra Norsk kulturfond

MA/BA 2019: Liliana Borge

MA/BA 2019: Liliana Borge

Intervju med Liliana Borge, nyutdannet kunstner med bachelorgrad fra Kunstakademiet i Tromsø, mai 2019.

Skrevet av Hilde Sørstrøm

Empty Spaces (2019) av Liliana Borge. Feltopptak, 18 minutter, loop. Foto: Liliana Borge

Empty Spaces (2019) av Liliana Borge. Feltopptak, 18 minutter, loop. Foto: Liliana Borge

Liliana Borge (f.1986) går rundt og hører på lyder hele tiden. Det fikk hun lyst til å bruke til noe. Et resultat er lydverket Empty Spaces som den unge lydkunstneren stilte ut på avgangsutstillingen for master- og bachelorstudenter ved Kunstakademiet i Tromsø.

Gratulerer med bachelorgrad! Du arbeider med lydkunst?

–Takk! Ja, jeg arbeider med lyd. Mest feltopptak. Jeg har også jobbet med lydinstallasjoner. Det er litt todelt, tenker jeg. Jeg jobber med lyd på den ene siden og mer konseptuelt med installasjoner på den andre siden.

Hadde du arbeidet med lydkunst før du begynte på kunstakademiet i Tromsø?

– Jeg jobbet litt med lydinstallasjon da jeg gikk på prosjektskolen i Oslo. Men så gikk jeg dypere inn i lydkunst da jeg begynte på bacheloren her i Tromsø.

Kan du fortelle litt om hvordan du har arbeidet med feltopptak i avgangsprosjektet ditt?

– Jeg har tatt lydopptak av tomme bygninger i Tromsø. Eller tomme rom. De stedene jeg har besøkt er Polarmuseet, domkirka og Kvitnesgården i Folkeparken. Jeg brukte kanskje en time på hvert sted – på forskjellige tider på dagen. Jeg ville undersøke om man kan høre på stillheten i de forskjellige rommene og husene hva slags bygg det er. Hva de har blitt brukt til, om det er igjen noen gjenstander eller noe fra menneskene som har vært der. Men det å ta opp stillhet, det er jo veldig spesielt.

Hva fant du ut da?

– Det jeg merket var at det er forskjellig stillhet på forskjellige tider av dagen. Det er litt tyngre på kvelden og lettere på dagen. Men det er jo ikke stille. Det er alltid noe støy der.

Har du bearbeidet lydopptakene?

– Ja, litt. Jeg har lagt på noen effekter for å gjøre dem mer romlige. Jeg hadde hørt litt om elektromagnetisk lydopptak før. Så jeg gikk inntil lampene og hørte at det kom lyder fra dem. Her tok jeg opp noen veldig tunge durelyder. Jeg plukket ut de delene som jeg synes er mest interessante og som resulterte i dette lydverket. I tillegg har jeg lagt inn en pause mellom delene, slik at man kan høre litt på stillheten selv.

Tenker du at lydene forteller en annen historie når du flytter dem fra disse husene og inn i et nytt miljø i gallerirommet?

– Ja, det tror jeg de gjør. Det blir jo noe helt annet, men det var det jeg ville. Jeg har fundert på dette veldig lenge. Hva er stillhet, liksom? Jeg forbinder det med luft. Så jeg ville gjøre det til et luftig rom. Det er derfor jeg har høyttalerne hengende i taket og ikke for mye objekter i rommet som forstyrrer lyden. Kun en hengekøye, som bare er noe å sitte på egentlig. Men i den kan man kanskje ta del i denne luftigheten til lyden.

Hvis vi går litt tilbake i tid. Hva var det som fikk deg til å interessere deg for lydkunst?

– Jeg har alltid vært inspirert av musikk når jeg har arbeidet med kunst. Etterhvert har jeg blitt mer og mer interessert i lyd. Jeg går rundt og hører på lyd hele tiden. Og så har jeg fått lyst til å bruke det til noe. Da jeg jobbet litt med lydinstallasjoner tidligere, fant jeg ut at det var lyden som var den spennende delen av det. Men det var veldig nytt for meg. Jeg kunne jo egentlig ikke noe om lydkunst i det hele tatt. Og kunne ikke spille noen instrumenter. Så jeg måtte bare finne ut av alt, egentlig.

Er det noen kunstnere som er har vært særlig viktig for deg i arbeidet med dette prosjektet?

– Ja, det er jo veldig enkelt å si John Cage, fordi han har jobbet mye med stillhet. Så det sier seg nesten selv, tenker jeg. Men i hele den prosessen hvor jeg har jobbet med lydkunst har jeg også vært veldig opptatt av å høre mer på kvinnelige lydkunstnere og musikere. Noen av de jeg er inspirert av er Pauline Oliveros, Pan Daijing, Meredith Monk og Maja Ratkje. Men også Laurie Anderson og Kaitlyn Aurelia Smith. Noen mener Smith er musiker og ikke lydkunstner. Jeg tenker at det henger sammen. Man kan si at lydkunst er noe helt for seg selv, men de fleste gamle lydkunstnere er utdannet klassiske musikere. Men jeg plukker opp litt her og der, og tar de elementene jeg synes er spennende.

Hva skal du gjøre nå som du har bachelorgrad i samtidskunst?

– Nå har jeg søkt på master i noen ulike land. Jeg har bare bodd og studert i Norge, så jeg tenker det er spennende å bevege seg til utlandet. Hvis jeg ikke kommer inn på master vil jeg reise litt og se hvor jeg har lyst å slå meg ned etter hvert.

Du vil bort fra Tromsø med andre ord?

– Jeg liker meg veldig godt i Tromsø, men jeg vil bevege meg litt rundt i verden også.

MA/BA 2019: Bianca Hisse

MA/BA 2019: Bianca Hisse

MA/BA 2019: Yohannes Mulat Mekonnen

MA/BA 2019: Yohannes Mulat Mekonnen