Om Hakapik 

Hakapik er et nettmagasin for kunstkritikk med mål om å utforske kunstproduksjonen i nordområdene, da hovedsakelig i Nord-Norge og Tromsø.

Hakapik publiserer anmeldelser, intervjuer, kommentarer, essays og fotoserier. Alle bidragsytere har kunst- og kulturfaglig bakgrunn eller stor interesse for samtidskunstfeltet.

Ansvarlig redaktør er Hilde Sørstrøm, mens Marion Bouvier er medredaktør.

Hakapiks redaksjonsråd består av Nina Schjønsby og Halvor Haugen fra Tekstbyrået, professor i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet, Elin Kristine Haugdal, Forfatter, fotograf og kunstner, Susanne Hætta og kommentator og anmelder i Nordlys, Maja Sojtaric.

Følg gjerne også @hakapik.no på Instagram og Facebook.

Hakapik utgis av H.Sørstrøm (ENK), Tromsø.

ISSN 2704-050X

klar for landing

klar for landing

Intervju med Ruth Aitken, Andrea Conradsen og Anna Näumann i Kurant Visningsrom, Tromsø, 2021

Skrevet av Astrid Fadnes

Etter tre år uten faste lokaler, jobber Kurant målretta med å på ny kunne forankre de kunstneriske visjonene i et fysisk sted. De vet ennå ikke hvor, men de tre kunstnerne som i dag driver visningsrommet i Tromsø har mange ideer til hva lokalene skal romme.

«Selvorganisert er ikke uorganisert» står det på et klistremerke på kontordøra til den smått trange arbeidsplassen deres hos Tromsø Kunstforening i Muségata 2. I møte med de tre Kurant-kunstnerne, blir det i hvert fall fort klart at organisering står sentralt i arbeidet akkurat nå. Ruth Aitken, Andrea Conradsen og Anna Näumann forteller at de nå har ryddet kalenderen etter å nylig ha avsluttet sitt siste utstillingsprosjekt Rom på rundgang, et kuratorisk samarbeid med kunstner Juliane Zelwies og det kunstnerdrevne visningsstedet SCOTTY (Berlin). Utstillingen fant sted under TiFF-uka der Kurant viste installasjons- og videokunst i seks tomme turistbutikklokaler i byens sentrum. Nå skal de jobbe med andre ting enn utstillinger en stund framover.  

– Vi må deale med covid og deale med budsjetter. Det har vært en periode i limbo, nå skal vi gå gjennom ting og samtidig planlegge framtida, forklarer Conradsen, som ble med i Kurant parallelt med sin bacheloravslutning på Kunstakademiet i Tromsø i fjor. Tromsøværingen har imidlertid kjent til visningsstedet lenge.  

– Jeg har minner fra Kurant siden videregående. Jeg var nysgjerrig, og husker kunstnerne, uten at jeg ante hva kunstnere egentlig gjorde, de hadde et stort lokale og åpninger med gratis alkohol, minnes Conradsen, som sammen med Näumann ser fram til å drive det videre, også etter at Aitken om kort tid skal gi seg etter å ha vært med i flere år.

Opprydning og identitetsarbeid

Kurant startet opp i 2009 med formål om å utvikle og styrke kunstscenen og miljøet, og innholdet skal, ifølge deres egen beskrivelse på nettsiden, formes av kunstnerne som til enhver tid driver det. 

Samtidig, må de vedgå, krever drifta nå et fokus på papirarbeid. Kulturrådet har nær halvert støtten til Kurant siden i fjor. Likevel vil de nå prioritere tid og ressurser på å finne nye, faste lokaler. At det krever mye arbeid, kan Aitken bekrefte. Hun ble med i Kurant i 2018 etter endt master på Kunstakademiet i Tromsø, omtrent på samme tidspunkt som visningsrommet gjennomgikk en omstendelig prosess (det var noe med en «slightly rockeous party», brannsikkerhet og byråkratifloker, oppsummerer Aitken). I lokalene nord i sentrum, hadde de hatt en hel rekke utstillinger, kulturnattarrangement, forestillinger, konserter, nabolagsomvisninger, åpnings- og avslutningsfester. De byråkratiske flokene gjorde at leietaker til slutt ba Kurant flytte ut. 

– Vi brukte mye tid på å «tidy up», vaske lokalene og rydde i papirer. Samtidig la vi mye energi inn i å finne nye lokaler, forteller Aitken. 

De var på utallige befaringer, uten hell, fortsetter hun. 

– Tromsø er på mange måter en varm, levende og innbydende by. På den andre siden er byen veldig ugjestmild når det kommer til leiepriser. De vilt høye prisene påvirker kunstnere. Det gjør det vanskelig å finne både sted å bo, arbeide og stille ut. 

Aitken minnes den ene huseieren de møtte som gav det som må kunne kalles et skamtilbud: 90 000 kroner i månedsleie. Aitken ler og gjenforteller huseierens respons etter at de uttrykte klart at det var en umulig pris for dem å betale: «Dere kan jo bare åpne en vinbar!». 

– Samtidig jobbet vi med identiteten til Kurant. Hva skal et rom for kunst være og hvordan møter vi folks forventninger om hva Kurant skal være, når vi ikke har noe lokale? På et tidspunkt klarte jeg nesten å overtale de andre til å gjøre Kurant til en FM-stasjon! forteller Aitken.

Mens andre kunstaktører i Tromsø har satt i gang omfattende planer om Romsa kunsthall og Kunstens hus, presiserer Aitken at de bevisst har valgt å ikke være en del av disse prosessene. 

– Vi har en annerledes struktur, basert på selvorganisering og en motvekt til top-down-tenkning. Vi vil ikke være noe «Lille-TKF», (Tromsø Kunstforening, red. anm.) vi ønsker å være på utsiden og tilby noe annet. 

Fiskemottak og handlingsrom 

Kurant har foreløpig verken blitt en radiostasjon eller åpnet vinbar. Derimot ledet problemstillingene rundt det å være et husløst visningsrom, til utforskningen av en «nomadisk» tilværelse. Siden 2018 har Kurant tatt i bruk en tom svømmehall, en garasje, parker og andre uterom for å huse filmvisninger, samtaler og utstillinger. «Kurant Naust og Fiskemottak» ble til idet kunstnerne tok over båthuset i museumsparken utenfor Tromsø Kunstforening. Gjennom involvering av en hel rekke kunstnere, ble «naustet» – forøvrig konstruert av tidligere Kurantkunstner Robert Julian Hvistendahl – og parken i en periode omgjort til et eksperimentelt sted med fortellerverksted, folkekjøkken, musikk, bygging og en rekke andre aktiviteter. 

Den kollektive organiseringen med alle involverte kunstnere og ideene om å lage en midlertidig møteplass, ble videreført i fjor høst med Kurants prosjekt Forening for handlingsrom, som var en del av Tromsø Kunstforenings omfattende kunstprogram i utstillingen Ly til fantasi og fellesskap. Gallerirommet de fikk disponere ble tilført en egensnekra hems og en bar. Gjennom 16 dager ble lokalet fylt med daglige arrangementer som alkoholfri cocktailbar, filosofisk iskremkafé og fanzine-workshop. 

– Med Forening for handlingsrom føltes det som vi fikk endeløst med muligheter. Å flytte inn og å skape et eget utopia på et sted, viste oss hva som er mulig når vi har et tilholdssted, sier Näumann og mener prosjektet forsterket motivasjonen i jakten på et fast tilholdssted for Kurant. 

Skape det Tromsø mangler

Den siste tida har husjakten også inntatt sosiale medier. «Kem eie denne raillsjåen mon tro?». Svarte bokstaver over et bilde av et litt slitent rødt sjøhus utgjør en del av Kurants ferske hus-kampanje, «Kurant kjike ætter…et naust? Lager? Tom barnehage? Nedlagt butikk?». I promoteringspostene på facebook og instagram ber de tre kunstnerne nå om tips til lokaler for å slå seg ned permanent

– Når vi snakker om et fast tilholdssted, og drømmer om det, har vi først spurt oss selv: hva mangler vi i Tromsø? Og er det noe Kurant skal skape?, sier Näumann.

De nikker anerkjennende til hverandre når de snakker, og det er særlig ett ord som gjentas av alle i samtalen: møteplass. 

– Når vi kaller det en møteplass, har det en politisk intensjon. Kunst kan og vil skje overalt – men kunst er aldri adskilt sin sosiale funksjon. Det er behov for et kontaktpunkt for å kunne engasjere seg i kunsten, samles om den og dele ideer, sier Aitken, og løfter også fram prinsippet om at Kurant skal være et ukommersielt sted. Møtesteder der du ikke må konsumere for å oppholde deg, er mangelvare i Tromsø, mener de. 

De vet altså ennå ikke hvor, men framstår unisone i spørsmålet på hva de vil at lokalene skal romme. 

– Vi ser etter lokaler som kan huse ulike aktiviteter. Det bør være rom som enkelt kan transformeres, eller store nok lokaler så vi har plass til både prosjektrom, verksted og kanskje noe som kan benyttes som utstillingsrom. Verken jeg eller Anna har studio nå, i likhet med flere andre kunstnere i byen, og vi ønsker gjerne at Kurant også kan være et arbeidssted. Det høres liksom så «grand» ut! Men det er det ikke. Vi vil invitere folk inn til å ta en kaffe eller du kan komme og jobbe på en søknad. Vi ser ikke nødvendigvis etter betong og glass! poengterer Conradsen. 

Kurant-kalenderen er langt fra tom videre utover året. Til slutten av sommeren kan de avsløre at de har invitert den oslobaserte Morten Jensen Vågen som jobber med kunst i byrom, og den tromsøbaserte kunstneren Marita Isobel Solberg med kunstnerkollektivet «Invisible drum». Thor Birkedal, som de har samarbeidet med ved flere anledninger, skal fortsette å avholde filmvisninger med Kurant kino.

Kurant fortsetter med andre ord uavhengig av hvordan husjakten går, men med den pågående kampanjen håper de å snart «lande», forteller Conradsen. 

 – Det er litt som de tre ordene Frelsesarmeen bruker: soup, soap, salvation. Det er kanskje sånn, og i den rekkefølgen. Du må ha det grunnleggende først. For Kurant vil en bygning være der alt det andre kan vokse fra. 

MESSAGES FROM FARAWAY

MESSAGES FROM FARAWAY

The Levitating Ermine Skin and Other Digital Rituals

The Levitating Ermine Skin and Other Digital Rituals