Kurant9000 – et hjem og et nabolag
Intervju med kunstnerne Andrea Flakstad Conradsen og Anna Näumann som driver Kurant9000 (tidligere Kurant visningsrom), Tromsø, 2021.
Skrevet av Hilde Sørstrøm
Fra sitt nye hjem i Tromsø skal Kurant9000 skape nye rom og bygge nye broer i et vidstrakt nabolag.
I nesten ti år holdt det kunstnerdrevne visningsstedet Kurant til på området som utgjør den industrielle kulturarven, Verftstomta, i Tromsø sentrum. Lokalet i Søndre Tollbodgate som Line Solberg Dolmen, Kåre Grundvåg og Geir Backe Altern tok i bruk da de stiftet Kurant i 2009, ble raskt et viktig møtepunkt for kunstmiljøet og et tiltrengt visningssted for samtidskunst i Tromsø. Da Kurant høsten 2018 måtte flytte ut, fulgte en treårsperiode uten fast adresse. Stille ble det likevel ikke. Mens datidens Kurant-kunstnere jaktet på nye lokaler, fikk publikum oppleve et «nomadisk» Kurant som gjorde diverse «dødsoner» i byen om til temporære visningssteder. Det var kunstfestival i et lite brukt auditorium, audiovisuell visning i en nedlagt svømmehall og kinokvelder i nedlagte forretningsbygg, for å nevne noe.
Da Hakapik intervjuet Kurant i mars 2021 var husjakten under opptrapping, og de hadde nylig satt i gang en huskampanje der de etterlyste både «raillsjåer», tomme lager og andre steder som kunne være aktuelle for et langvarig forhold. Kampanjen ga resultater, og på sensommeren åpnet dagens Kurant-kunstnere, Andrea Flakstad Conradsen og Anna Näumann, dørene til Kurants nye hjem i Skippergata 20, nord i Tromsø sentrum.
– Det var en rar tid da vi snakket med Hakapik for noen måneder siden. Vi ante ikke hva Kurant ville være om et halvt år. Og nå er vi her, med et rom som kan fylles, en bakgård vi kan invitere til og et nabolag som vi har lyst til å bli kjent med, sier Conradsen og Näumann, som byr på kaffe og vaffel når jeg kommer innom den relativt lille, men svært så sjarmerende, murbygningen som Kurant holder til i.
Klemt inn mellom to hus med mørkegrått trepanel, skiller det lysmalte bygget i jugendstil seg ut i Nordbyen. Et rundt vindu i overetasjen, som i form følges av takets midtre avrunding, og en forseggjort gesims, tilfører bygningen en særegen karakter. Kurant holder til i første etasje, der de store vindusflatene ut mot gata gjør lokalet deres godt egnet til utadrettet aktivitet. På innsiden er ikke alt på plass riktig ennå. Dodør og rullestolrampe kommer snart, lover kunstnerne, som likevel er strålende fornøyde med å ha fått på plass et nytt krypinn for kunstfeltet.
Samarbeid
Både Anna Näumann og Andrea Conradsen er forholdsvis nyutdannede kunstnere. Sistnevnte avsluttet sin bachelorgrad ved Kunstakademiet i Tromsø i 2020, mens Näumann avsluttet sin bachelorgrad ved Nordland kunst- og filmhøgskole samme år. Utviklingen av egen kunstpraksis er en del av Kurant-kabalen de nå skal legge, og selv om begge gleder seg til å komme ordentlig i gang med «nye» Kurant, er de også forberedt på at det blir mye jobb fremover.
– Vi har brukt mye energi og tid på å jobbe frem Kurant9000. Det er utrolig givende, men også skummelt og til tider utmattende å forsøke å skape det vi synes Tromsø trenger. Det å ha en egen praksis ved siden av Kurant er derfor et aktivt valg vi i år forsøker å ta, for å sette noen grenser. Om vi hadde hatt en mer stabil økonomi, med et budsjett til å betale også oss selv litt mer, så ville det vært enkelt å prioritere Kurant. Men, i dag er ikke lønna nok til å leve av alene, og det er mange arbeidstimer, så vi driver og finner ut av hvordan vi kan balansere Kurant med å ha en egen praksis, sier Näumann, som også sjonglerer kunstner- og kuratorpraksisen med å skrive, blant annet for Hakapik.
Begge presiserer at arbeidet med å finne ut hvor, og hva, Kurant skal være framover, ikke er noe de har fått til alene. Under husjakten fikk de gode råd fra styret, som i dag består av Britt Kramvig, Magdalena Häggarde, Hege Widnes og Karl Kristian Hansen. Venner, med kunstnerne Matias Frøysaa og Amalie Holthen i spissen, har også hjulpet til med å klargjøre lokalet. Dessuten har også Hugin og Munin AS som eier bygget gjort mye for dem, forteller de to kunstnerne, som også har satt sammen en egen ressursgruppe bestående av arkitekt Astrid Fadnes, lydkunstner Alexander Rishaug som konsulent for lyd, Nicolas Horne på lys og kunstner Robert Julian Hvistendahl som snekker.
– Og ikke minst Karolin Tampere, som er en slags «The Mother», sier Conradsen. Hun forteller at kuratoren fra Nordnorsk Kunstnersenter ble en viktig sparringspartner da de i vår var på residency i Svolvær for å utvikle visjonen til Kurant9000.
– Vi har lyst til å ha en tydelig profil som handler om det lokale og det som finnes i øst og vest og nord. Vi er opptatt av det som gjerne blir omtalt som periferien, og vil gjerne snu på det ved å si at vi er i sentrum og Oslo er periferien, sier Conradsen, mens Näumann tilføyer:
– Kurant skal være en plattform som er et alternativ til de eksisterende institusjonene i Tromsø. Men vi vil også at Kurant skal være en plattform der unge kunstnere i hele Nord-Norge, og Barents, kan vise seg frem, leke seg og eksperimentere. Vi vil derfor forsøke å rette oss enda mer mot unge stemmer i nord gjennom programmering og tilstedeværelse i regionen.
Nabolaget
Husjakten og utviklingen av ny profil og visjon resulterte blant annet i navneskiftet, der Kurant Visningsrom ble til Kurant9000. Med det nye navnet håper de å fremheve noe som har vært viktig både for tidligere og dagens Kurant-kunstnere.
– Dette er jo 9000-byen, men det er ingen steder her som har 9000 som postnummer. Så 9000, der kan vi skape et nabolag. Sammen med TIL, ler Conradsen.
Nabolaget var også et interessefelt mens Kurant holdt til i de gamle lokalene i Søndre Tollbodgate. Det så man blant annet i kunstprosjektet Kurant Nabolag fra 2016, der Verftstomta ble utgangspunkt for en gruppeutstilling med stedspesifikke installasjoner som undersøkte mulighetsrommet i den industrihistoriske bydelen. Ettersom Kurants nye hjem i grunn ligger bare et steinkast unna det gamle, er det kanskje også naturlig at Verftstomta og Nordbyen inngår i nabolagstanken til dagens Kurant. I utstillingen Isbit med lavendel, som markerte etableringen av Kurant9000 i august, ble interessen for nabolaget kombinert med ønsket om å involvere unge stemmer.
Isbit med lavendel besto av installasjoner samt en skulpturpark ved bruhodet på Verftstomta. Alle verkene var laget av ungdommer på ungdomsskoletrinnet – eller 9000-kidza, som de aller helst omtales som. Hele prosjektet var et resultat av en tredagers workshop titulert «Ka e samtidskunst?» som Kurant arrangerte som del av Tromsø kommunes sommerskole. Näumann forteller at det å arbeide med ungdommer har vært en åpenbaring for dem.
– På åpningen hadde 9000-kidza megafon og holdt selv omvisning i skulpturparken, forteller Näumann. – Det kjennes veldig fint å kunne være en møteplass også for yngre mennesker som er interessert i å lage kunst og å snakke om kunst.
Det blir også utstillinger med etablerte kunstnere. I høst står blant annet tidligere programmerte og utsatte utstillinger, samt noen popup-arrangementer, på plakaten. I september åpnet utstillingen Conversation Pieces, med verk av Morten Jensen Vågen, i lokalet i Skippergata og nylig kom også kunstneren Emmeli Persson reisende fra Stockholm. Persson skal bo og arbeide på gjesteatelieret på Kysten (Troms fylkeskultursenter) i nesten en måned. Under Tromsø-oppholdet skal hun holde en workshop med studenter fra kunstakademiet, og gjøre research til et kommende utstillingsprosjekt på Kurant. I samarbeid med Insomnia blir det også aktivitet i Skippergata. Onsdag 20 oktober åpner utstillingen BOX 3/7 med Matias Frøysaa som er student på Kunstakademiet i Tromsø. I tillegg blir det intim «noise aften» med lydperformance av Zatoshi Zlackamoto på fredag og lørdag under festivalen, forteller de.
Kurant9000 på nett
Med det nye navnet Kurant9000 kom også en ny nettside. Her vil kunstnere fra andre deler av verden få mulighet til å delta på online residency. Først ut er aeaeaeae.io (Simen Musæus) som også har laget nettsiden. Hans videoverk World - Z looper nå i et eget «rom» på Kurant9000.no.
På nettsiden vil også nysatsingen Kurant TV presenteres. Med en helt egen «TV-kanal» ønsker Kurant å materialisere og arkivere noe av det som skjer på kunstscenen de selv er en del av. De første episodene slippes i vinter, og vil blant annet handle om kunststudentene som ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Tromsø våren 2021. I tillegg til innslag de selv produserer, håper de at også andre vil bidra.
– Nå er fremtiden til dette prosjektet avhengig av noen nye søknader, men om alt går bra så vil innholdet på Kurant TV også bestå av innsendte bidrag. Vi håper at ordet sprer seg og at det baller litt på seg. TV-plattformen vil også kunne fungere som en online møteplass der vi kan skape innhold på tvers av grenser, kanskje dukker det opp et bidrag fra Grønland i én episode, og Murmansk i en annen, sier Conradsen og Näumann håpefullt om TV-prosjektet.
Lydkunst
Det er først på nyåret at de for alvor går i gang med Kurant9000-programmet. Da vil det bli mer fokus på lyd og lydkunstnere, forteller de.
– Vi har fått støtte fra Samfunnsløftet og Kulturrådets Arena-ordning, til innkjøp av teknisk utstyr for å tilpasse visningsrommet til lydarbeid, sier Conradsen, som mener det mangler arenaer for å oppleve lydkunst i Tromsø. – Vi har Insomnia og det finnes noen enkelteventer, men det er kult å kunne dyrke det litt mer.
DJ-er og konserter har vært en viktig del av Kurants sosiale profil helt fra starten, og Conradsen, som selv er en etablert DJ, bekrefter at dette også vil være en sentral del av Kurant9000. Under åpningshelga sparket de for eksempel i gang 9000-klubben, da med tromsøbaserte Runar Hansen (DJ Blade Runar) bak miksebordet.
– DJ Blade Runar spilte et helt utrolig bra sett som jeg ikke har hørt maken til, sier Conradsen som håper at 9000-klubben kan representere DJ-er fra hele Barentsregionen.
Klubben er for øvrig et konsept som vil dukke opp på ulike adresser fremover. Nomadetilværelsen er nemlig ikke noe de har lagt helt bak seg.
– I lokalet her har vi naboer, så det kan være en fysisk møteplass der vi kan ha utstilling, kontor, holde workshops, ha det hyggelig og spise vafler. Men 9000-klubben kommer nok til å flytte inn i temporære byrom, sier Näumann, som ønsker at Kurant skal fortsette å ta i bruk byens tomme lokaler slik visningsstedet gjorde i sin «nomadiske» fase.
Näumann påpeker videre at de er interessert i å utforske det å lytte sammen, på tvers av bakgrunn og fagfelt.
– Vi er opptatt av hvilke historier som fortelles, hvilke historier som ikke fortelles og hvordan man kan lytte og lære fra ulike perspektiver. Vi vil derfor la kunsten møte andre felt og la samtaler blandes. I 2022 kommer vi til å ha vandringer med folk fra ulike fagretninger, der kunsten og landskapet møtes. For eksempel rundt et bål, sier Näumann og legger til: – Det handler også om det å bo i nord. Om globalisering og om kunnskap som finnes her oppe, og om hvordan vi kan få tilgang til ulike former for kunnskap fra ulike mennesker som bor i denne landsdelen.
Som eksempel på et av sine nye bekjentskaper trekker de frem Stephan Höpfl, som er stipendiat på geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Geologen fra Østerrike har fascinert dem.
– Höpfl er opptatt av sted, og vet veldig mye om hvilke mineraler som er å finne akkurat de siste meterne på Tromsdalstinden. Han kommer vi til å møte neste år. Kanskje rundt et bål, på Tinden, smiler Conradsen og Näumann lurt.
