Avgang Tromsø 2021: Åsne Kummeneje Mellem
I intervjuserien Avgang Tromsø 2021 har Hakapik snakket med alle nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet i Tromsø. Her forteller Åsne Kummeneje Mellem om sitt masterprosjekt som består av verkene I Never Learned my Mother Tongue (2021) og Ruto (2020 - 2021).
Åsne Kummeneje Mellem utforsker ukjent terreng i sitt masterprosjekt der hun forsøker å finne sin vri på kvensk håndverk. Mellem har i det hele tatt brukt mye tid på å “kvene” de siste årene. Det har hun tenkt å fortsette med.
Kan du fortelle litt om hvordan, og hvorfor, du har arbeidet med avgangsprosjektet ditt?
– Jeg har to verk der jeg har prøvd å fokusere på hva kvensk håndverk er i dag. Den kvenske versjonen av samisk duodji kanskje? Jeg har brukt de siste årene på å utforske og definere hva kvensk håndverk er – det er et ukjent felt, det kvenske miljøet vet heller ikke helt hva det er. Hva er det og hvordan ser det ut i en samtidskunstkontekst? Jeg har prøvd å finne min vri på det. I det har jeg vært nøye på å jobbe med materialene, i stedet for mot dem. Jeg har bare starta et sted, så har det balla på seg underveis. Det har vært en givende måte å arbeide på det siste året: jeg og materialene samarbeider, og så blir det litt det det blir.
Hva kan du si om titlene?
– Hovedtittelen er I never learned my mother tongue. Det er en kobling opp til generasjonsskifte, at kunnskap fra den eldre generasjon ikke overføres til den nye, som språk, håndverkstradisjoner og så videre.
– Det harde, har jeg kalt Ruto. Det er en engelsk tittel og en kvensk tittel. På kvensk er det et ord for fenomenet der åpent landskap har blitt fylt med kratt. Det har tidligere vært bruksområder, men så blir det fylt med små busker og er ikke brukanes lengre. Så prøver jeg finne nye måter å bruke avfallet på, den rutoen som har vokst fram.
Hvor henter du inspirasjon?
– Jeg blir inspirert av det kvenske miljøet. Der det er store polariseringer, prøver jeg å finne en slags nøytral grunn. Jeg ser også mye til det samiske samfunnet, som har kommet mye lengre enn det kvenske. Der er alt innenfor samisk kunst og samisk håndverk viktige inspirasjonskilder. Å se hvordan det samiske miljøet har kommet seg videre fra de tydelige samiske markørene, det trenger ikke være samiske farger eller de mer tradisjonelle tingene, det kan også være mer abstrakt. Mye av den samiske kunsten i dag er mer flytende og tolkbar. Det synes jeg er veldig inspirerende.
Hvordan har det å studere i Tromsø påvirket praksisen din?
– Det har vært avgjørende. Målet mitt har vært å jobbe meg inn i det kvenske miljøet, men også ut fra det kvenske miljøet. Både bringe noe inn til miljøet, men også vise omverden rundt. Da har Tromsø vært strategisk viktig. Her er jeg nært et kvensk miljø og omgir meg med folk som vet hva det kvenske er, eller i hvert fall har hørt begrepet.
Hva skal du gjøre framover?
– Det beskrives vel best med det fine verbet å «kvene». Jeg har mange pågående prosjekter – det kvenske miljøet er sugne på samtidskunst! Jeg er fra Tromsø, og da jeg flytta hit etter å ha bodd flere år i Oslo, tydeliggjorde jeg at nå er jeg her, og skal studere kunst og jobbe innenfor det kvenske miljøet. Da tok det av! For det mangler kvenske kunstnere. Så nå er det masse prosjekter, hvor jeg er hanka inn både som kunstner, som rådgiver og konsulent. Jeg jobber også politisk i det kvenske miljøet gjennom organisasjonsarbeid. Så det korte svaret mitt er «kvening» – med kunsten som vinkel.
