Langsiktighet, ansvar og historiefortelling
Intervju med Henrik Sand Dagfinrud, programsjef for Bodø2024.
I 2017 startet den syv år lange prosessen som skulle føre til at Bodø/Bådåddjo fikk oppfylt drømmen om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024. Med mer enn 1000 planlagte kulturarrangementer spredt utover hele Nordland fylke, er Bodø2024 formidlet som tiårets største kulturprosjekt i Norge.
Skrevet av Anna Näumann
Når transformasjonen fra by i Nordland til europeisk kulturhovedstad nå er i gang i Bodø, betyr det at lokale symbioser, selvorganiserte initiativer, tradisjoner og historie skal formidles, ekspanderes og utvikles i en fei. Mye bra kan komme ut av det, men de seneste årene har det også dukket opp spørsmål og kritikk knyttet til påvirkningen en kulturhovedstadstittel kan ha på de allerede eksisterende kulturelle infrastrukturene og initiativene i en by. Dette ble et av temaene da Hakapik møtte programsjef for Bodø2024, Henrik Sand Dagfinrud, for å få vite mer om planer og visjoner, ansvar og utfordringer knyttet til avviklingen av Bodø2024.
– Gratulerer med vel overstått åpning – hvordan har det gått så langt?
– Takk, det har gått bra! Vi fikk en ekstrem innspurtsfase de siste dagene opp mot åpningen med tre stormer på rappen. Det førte til en spenning i dramaturgien der media fokuserte på om vi skulle klare å gjennomføre åpningsarrangementet eller ei, mens resten av arrangementene under åpningshelga dessverre forsvant litt. Vi åpnet utstillingen med Iver Jåks her inne på Stormen kunst/dájdda, utstilling på Bodøgaard, Nordnorsken på Kunstforeninga, konserter, markeringer, den samiske kulturuka og mange andre små prosjekter som foregikk rundt om i byen. Jeg skjønner veldig godt at selve åpningsshowet tok oppmerksomheten, men kanskje gjorde det at summen av alle de andre arrangementene og tanken bak helheten forsvant litt. Svaret er fortsatt at det har gått veldig bra, forteller Dagfinrud.
Bodø2024 som historiefortellere
Kulturhovedstadskonseptet har eksistert siden 1985, og er et EU-prosjekt designet for å vise frem mangfoldet av europeiske kulturer, øke tilhørighetsfølelsen som europeere og feire kulturene vi deler i Europa. I de uttalte målsettingene til The European Capitals of Cultures (ECOC) heter det i tillegg at tittelen skal regenerere og puste nytt liv inn i byens kultur, gjøre borgerne stolte over kulturen sin, skape internasjonal oppmerksomhet og bidra til økt turisme.
– Dere er på mange måter historiefortellere på vegne av regionen, og historiene dere skal fortelle gjennom arrangementene under Bodø2024 er mangefasetterte. Hvilken fortelling er det dere ønsker å formidle til resten av landet og Europa når dere dette året forteller historien om Bodø, Nordland, Nord-Norge og Sápmi?
– Det er absolutt fint at du stiller dette spørsmålet, for det viser utfordringene. Hvis vi snakker ut i Europa, så handler det helt enkelt om å la folk vite at dette er en befolket del av verden. Da vi leverte søknaden i 2019, hadde det blitt fremmet en politisk sak i EU-parlamentet med et forslag om å frede Arktis og flytte befolkningen, i hele Arktis, sør for polarsirkelen. Dette forslaget falt jo selvfølgelig i debatten, vi snakker om fem millioner mennesker i et sirkumpolart, multikulturelt område, men det sier likevel noe om kunnskapsnivået vi forholder oss til.
– Så hvordan forholder Bodø2024 seg til rollen som historiefortellere når kunnskap og kultur både skal formidles innad lokalt og utad internasjonalt?
– Akkurat det gjør oss litt sårbare, det er en balanse. Den historien vi skal prøve å fortelle er at det er historier å fortelle fra nord som ofte blir fortalt av andre eller er basert på lavt kunnskapsnivå, og i programmet vårt presenterer vi en rekke slike historier. Så vil tiden og diskusjonene vise om det lykkes eller ei. En viktig del av det er å begynne med å fortelle at her finnes det levd liv, institusjoner og kultur. I andre enden av spekteret, helt lokalt, handler det om at kultur er både menneskemøter, kunst, samtaler og debatt, og at offentlige møteplasser kan bidra til å skape disse møtene mellom folk.
Ingen kuratoriske føringer
– Kan du beskrive Bodø2024 med tre ord?
– Tre ord? Vi forholder oss til styringsdokumentet vårt, som er søknaden vi sendte da vi søkte om å bli europeisk kulturhovedstad. Her vektlegger vi fire ord: koblinger, kompetanse, kultur og kapasitet. For eksempel i forbindelse med åpningen kan folk gjerne komme for å se fyrverkeri og det som for mange er litt klisjefylt, men de kan også vite at her oppstår det et nytt kollegium og det bygges produksjonskompetanse. Det er det vi egentlig driver med – vi er ikke kuratorer på jobb i organisasjonen, vi er kulturarbeidere og koordinatorer, fortsetter Dagfinrud.
Bodø2024 har med andre ord ikke lagt noen kuratoriske føringer på toppen av initiativene og produksjonene som inngår i programmet. Ifølge programsjefen har de utvalgte prosjektene det til felles at de er selvstendige, initierer samarbeid og skaper nye kulturtilbud med et potensial for en langsiktig effekt.
– Dette er også en del av kompetanseløftet, det å forstå hverandre, jobbe på tvers av ulike felt og prøve å skape nye koblinger. Det at vi ikke går inn og kuraterer gjør oss på mange måter sårbare, for det betyr at det ikke finnes noen gjennomgående kvalitetssikring, som det jo ble siktet til i Aftenposten-kronikken som kom ut like etter åpningen, legger Dagfinrud til.
Artikkelen han henviser til hadde tittelen Debatten om det samiske er en varslet storm i Bodø, og kastet blant annet lys på den tyskproduserte åpningsseremonien som ble tema for diskusjon. Noen hevdet det var for mye samisk innhold til å være den Nordlands-fortellingen som forventningsfulle bodøværinger hadde gledet seg til, andre reagerte på at den samiske forankringen i åpningsseremonien manglet en gjennomgående anerkjennelse av det kjernesamiske området som Bådåddjo jo er, tradisjonelt både pitesamisk og lulesamisk. Aftenpostens kommentator, Per Christian Selmer-Anderssen, beskrev åpningsseremonien som et mislykket kunstprosjekt, men et vellykket bidrag til å starte en viktig samtale.
Samisk forankring
– Etter åpningsseremonien ble det klart at behovet for å formidle historie og fakta om samiske røtter i regionen ennå er stort. Hvordan vil dere som arrangør møte ansvaret for å fasilitere mer bærekraftige dialoger for å følge opp og navigere diskusjonen som har oppstått?
– Dette var det første vi evaluerte morgenen etter åpningsshowet. Facebook-trådene hadde begynt å grumse seg til og diskusjonen ble løftet frem nasjonalt. Dette er et spørsmål som åpner opp for å forstå hva en kulturhovedstad kan være kontra en festival. Vi har et ansvar for å følge opp det som skjer. Jeg synes kommentarene og måten mange valgte å dele sine meninger på etter åpningen var grumsete og upresist. Kanskje er det sånn at hvis vi gir det litt tid kan vi få bedre samtaler, men samtidig kan vi ikke vente så lenge at det blir irrelevant. Vi har brukt mye tid og krefter på å lage noen prosjekter som skal møtes under NAISA-konferansen i juni, så senest da vil vi skape en dialog omkring dette, svarer Dagfinrud.
Native American and Indigenous Studies Association (NAISA) er en organisasjon og et tverrfaglig nettverk som engasjerer seg i urfolksspørsmål. Når NAISA gjester Sápmi, Bodø/Bådåddjo og Nord Universitet i begynnelsen av juni, er det første gang konferansen besøker Europa, og Bodø2024 står for en rekke sidearrangementer under samlingen.
– Hvem vil dere involvere i prosessene rundt denne samtalen fremover for å sikre at dialogene skjer på et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig?
– Vi har både et kompetent styre og en samisk koordinator som sitter i en rådgiverfunksjon hos oss. Siden 2017 har vi også jobbet målrettet for å knytte oss til samiske institusjoner og initiativer som allerede eksisterer i regionen. Innholdet vårt under samisk kulturuke og nasjonaldagsmarkeringen var et samarbeid med Márkomeannu. Jeg tror at hvis vi programmerer de riktige samarbeidene, så er det mulig å gjøre dette på gode måter. Utfordringen er jo å sy dette sammen og koordinere det til noe som er balansert. Vi er også veldig åpne for gode råd!
– En slik utfordring er vel også en mulighet til å bruke Bodø2024 til å nettopp ta tak i de mest aktuelle diskusjonene og bidra til å rette opp skjev historiefortelling?
– Absolutt. Dette er en mulighet til å svare på det konstante spørsmålet om hva vi egentlig er, hvilke historier vi egentlig står for. Vi bør kunne fungere som en plattform eller et minste felles multiplum, og selv om vi må forholde oss til gjeldende politikk, står vi også fritt til å utfordre den. På åpningsseremonien skripter vi ingen, men vi er bevisst hvem vi spør om å bidra. Selvfølgelig kan det bli for lite edgy for noen og for skarpt for andre. Vi ønsker å være en møteplass i midten.
Diskrete supportere
Programmet for Bodø2024 består av noen få storskala prosjekter, men det aller meste som skal skje er små produksjoner, som eksempelvis den samiske møteplassen og spontane kafeen Sáivu som poppet opp i Bodø under åpningsuka.
– Hvordan vil Bodø2024 sikre et godt samarbeid med det allerede eksisterende lokale kunstfeltet?
– Vi prøver å være diskrete supportere. De aller fleste prosjektene våre håndterer vi som en type støtteordning, samtidig som det er viktig for oss å ikke bare være en støtteordning, men også holde fast i en samlet historie. Vi koordinerer, hjelper til med å plassere datoer, sørger for at det er journalister til stede, lager møteplasser og forsøker å samle folk der det skjer. Under åpningshelga lyktes denne delen av arbeidet hundre prosent, det er stort sett smekkfullt overalt, det tikker inn saker fra nasjonale og internasjonale nyhetshus og historiene vi formidler fortelles videre. Kulturministeren og statsministeren besøkte Sáivu for å ha samtaler med de samiske organisasjonene, og slikt har betydning og ringvirkninger, sier Dagfinrud.
– Hva mener dere preger infrastrukturen for visuell kunst i Bodø i dag, og hvordan arbeider dere med å styrke og bidra inn i den lokale, etablerte kunstscenen og behovene som eksisterer der?
– Dette er lett å svare på, for her mener jeg det er to tydelige faktorer. Innen infrastruktur er det mangel på arbeidsflater, arbeidsrom, visningssteder og formidlingskapasitet. På den andre siden er det behov for å bygge erfaring og kompetanse for å bruke nasjonale og internasjonale støtteordninger. Vi har fem prosjekter i Nordland som har mottatt støtte og blitt del av Creative Europe-programmet det siste halvannet året, noe som definitivt fører til en utvikling av infrastruktur siden dette er repeterbare prosjekter utført av kompetanse som finnes lokalt. Vi kan dessverre gjøre lite med den fysiske biten fordi vi har et budsjett som i kultur- og kunstverdenen oppfattes som grenseløst stort, men som i bygnings- og kommunal sammenheng er veldig lite. Vi kan prøve å ta valg som gjør det mulig for disse prosjektene å leve videre og rett og slett skape eksemplene.
Ringvirkninger
Med målsettinger som strekker seg fra å presentere kultur og fortelle historier om sirkumpolare nord på den ene siden til å bidra til å øke turismen på den andre, kan man lure på hva byen og regionen vil sitte igjen med etter året med Bodø/Bådåddjo som kulturhovedstad.
– Hva slags langsiktige ringvirkninger av Bodø2024 håper dere skal sette spor i regionen, hos folk og i landskapet – både de lokale og de besøkende utenfra?
– Det ultimate er en kombinasjon av at det profesjonelle feltet får flere muligheter, at infrastrukturen styrkes fysisk og at kompetansen øker. Det er viktig at de som bestemmer på lang sikt, politikerne, får en mulighet til å se verdien av et jevnt trykk med kulturaktivitet, menneskemøter og forum der man kan bryte meninger. Det er mange i samfunnet som kommer til å oppleve ringvirkninger av økt oppmerksomhet over tid. Vi har også et mandat til å rette blikkene nordover, både journalister og turister. Vi kan prøve å sørge for at turistene blir lenger når de er her, spre oppmerksomheten utover året og formidle at her finnes det mer enn midnattssol og nordlys ved å sørge for at kultur og kulturutveksling blir en del av turismebegrepet. Vi håper at summen av det hele fører til en tanke om at dette er det verdt å satse mer på.
– Avslutningsvis – vil resten av Nord-Norge og Sápmi få oppleve ringvirkningene av Bodø2024?
– Rent geografisk er vi eid av Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, så institusjonene vi jobber med holder seg stort sett innenfor dette området. Men så vil prosjektene reise. Flere av forestillingene som hadde premiere under åpningen reiser nå videre ut i Nord-Norge og Sápmi. Jeg tror at den som leter vil se!
