Foto: Ida Walenius

Foto: Ida Walenius

Hallo fra Hakapik 

Jeg er Hilde Sørstrøm, frilans kunstkritiker og kunstskribent. Hakapik er mitt nettsted. 

Jeg er særlig opptatt av å utforske kunstfeltet i nordområdene - hovedsakelig Nord-Norge og Tromsø hvor jeg bor. Hakapik.no vil inneholde både kritiske refleksjoner i form av anmeldelser og essays samt intervjuer og visuelle innslag. Jeg inviterer ogs andre kritikere til å bidra med andmeldelser fra det sirkumpoalre nord.  Les mer om bakgrunnen for Hakapik.no her.  I tillegg til min egen plattform, skriver jeg også for jevnlig for Billedkunst og SeKunstMagasin

Ved siden av å være skribent er jeg deltidsansatt som samlingsforvalter ved Perspektivet Museum. Jeg har mastergrad i kunstvitenskap fra UiT Norges Arktiske Universitet og mastergrad i Preventive Conservation fra Northumbria University.

Stor takk til Norsk kulturfond for porsjektstøtte og til Tekstbyrået ved Nina Schjønsby og Halvor Haugen, som bidrar med veiledning.

 

 

 

 

Sprittusj og spraymaling i midnattsol

Sprittusj og spraymaling i midnattsol

 

Hvis du har beveget deg gjennom Tromsøs gater det siste året, er sjansen stor for at du har beundret, eller irritert deg over, de fargerike piecene eller tagsene til Vesen og Saus. Sammen bruker de mange sommernetter på å spraymale bokstavene GOTH, pseudonymene sine og diverse fantasivesener på en rekke vegger i byen. Jeg møtte dem for å få vite litt mer om den visuelle vandalismen de holder på med. 

Ansiktet er skjult bak en finlandshette, men stemmen avslører ekte engasjement når Vesen forteller om hvorfor Goth oppstod.

– Vi ville se noe som ikke hører til. Fordi det skaper en helt annen byfølelse.

Vesen og Saus har begge drevet med graffiti hver for seg i flere år både i Norge og i utlandet. Tromsø er likevel viktigst for dem akkurat nå. Her har de funnet et hull å fylle. For selv om de liker byen er ingen av dem spesielt imponert over dagens graffitimiljø i den arktiske hovedstaden.

– Tromsø hadde sitt beste miljø sent på 1990-tallet til 2000-tallet med en håndfull veldig flinke writere. Etter det har det vært et par stykker som har gått inn med heftig bombing mellom rolige perioder. Men ikke som et samlet miljø, så vidt jeg vet, sier Vesen.

Å ta seg til rette

I Norge, som de fleste andre steder, er graffiti for lengst blitt en stueren og akseptert kunstform. Det som før ble ansett som hærværk, er nå ofte å finne som del av den offentlige satsningen på kunst og kultur - enten som støtteordninger for kunstnere eller street art workshops for barn og ungdom. I Nord-Norge har det også dukket opp flere veggmalerier de siste årene, ofte som et resultat av samarbeid mellom gatekunstnere og kommune eller næringsliv. Chris Reddy, Rampestrek, Pøbel og Arktisk Graffiti - med blant annet Anders Sunna og Linda Zina Aslaksen på laget - er noen av kunstnerne som har bidratt til denne økningen i landsdelen. Goth har imidlertid valgt vandalismen som sin vei.

– Jeg tenker at vi i Goth ikke skal gjøre den typen oppdrag, sier Saus som har utdannelse fra to kunstakademier i Norge. Kunstneren, som gjerne gjør gata til sitt galleri også i andre kunstprosjekter, venter ikke på tillatelse for å sette sine avtrykk.

–  Man må bare ta seg til rette i byrommet, sier Saus avslappet. 

Den smårebelske holdningen er helt i tråd med graffitikulturen som Goth hører hjemme i. Altså den ulovlige graffitien, hvor det gjerne handler om nettopp det å ta seg til rette i offentlige rom. Om man etterlater seg en tag eller en piece, spiller kanskje ikke så stor rolle da. For selv små tusj-klottringer kan fremkalle viktige spørsmål om eierskap, og om hvem som får utfolde seg hvor i byen. Dette er spørsmål som også er relevante i dagens Tromsø hvor det urbane rommet er under stadig utvikling. For Vesen og Saus handler det kanskje aller mest om å få et kick. Men selv om de ikke direkte lirer av seg med sylskarpe politiske budskap i piecene sine, aner jeg likevel en viss samfunnskritisk holdning i sporene de etterlater seg når de stikker ut med sprittusj og sprayboks i den nordnorske sommernatta. 

Visuell vandalisme

At det de driver med er ulovlig preger selvsagt også det visuelle uttrykket. For der bestillingsverk gjerne ender opp som store, forseggjorte og nøye planlagte veggmalerier, representerer Goth stort sett et mer spontant uttrykk som kommer og går i bybildet. Og til tross for at midnattsola nok gjør det enda vanskeligere å stikke seg vekk her nord for polarsirkelen har Goth lagt ned en solid innsats for å gjøre byen litt mer mystisk og levende. I løpet av det siste året har de to vennlige vandalene i det hele tatt etterlatt seg et gjennomført repertoar av mindre tags og energirike piecer i klare farger. At de deler en felles interesse hva gjelder teknikk og stil er også tydelig. 

– Graffiti har mange forskjellige sider med ulike subgenrer og vi liker begge det som ikke er så standard, bekrefter Vesen.

GOTH står for Getting outta this hole, og bokstavene er delvis valgt på grunn av de formale utfordringene det medfører. 

– Det er krevende bokstaver sier Saus om sammensetningen i ordet. 

– De fleste går for S, R og E og det er kjedelig, tilføyer Vesen og peker på hvordan de selv gjerne snur og vrenger på sine bokstaver, demoner og fantasivesener. 

Vesen understreker likevel at ordet først og fremst er valgt fordi det passer til dem og stilen deres. Getting outta this hole handler om det å ta tak i seg selv og bruke kreativiteten som en vei ut av mørket. 

– Det er som en introvert som gjør det han kan for å forvandle ting. En som gjør hobbyen sin til noe alle kan få, forklarer Vesen.

Nye tider

Kanskje har også innsatsen til Goth inspirert nye graffitikunstnere til å sette farge på Tromsø. Om ikke annet har de kanskje bidratt til å gi byen et kulturelt særpreg. Hvorvidt graffitien til Goth tilfører en byfølelse som Tromsø trenger, får være opp til den enkelte å vurdere. Selv tar jeg i alle fall heller tusjtags enn mye av reklamen som florerer i byen. Vesen og Saus er selv fornøyde med å se at det er en framvekst på graffitifronten i byen.  

– Det interessante er jo at etter at vi startet, så har det kommet mange nye, sier vesen og legger til;

– Det er fint å se noen gå all inn. For eksempel gikk jeg ut her (peker på det gamle sjømannshjemmet i Storgata 112) og på hjørnet på taket der oppe, var det en piece. Jeg har ikke møtt han som lagde det, men det ga meg sykt mye. Det var borte etter en måned men fortsatt. Bare det at han har klatret opp der…

Også Saus synes det er gøy å se det dukke opp flere veggmalerier, piecer og tags i byen. 

– Det blir gjerne litt sånn at man vil overgå hverandre. Når noen gjør fete ting i byen så inspirere man hverandre til mer. 

For dagens graffitikunstnere er også sosiale medier - da særlig Instagram – viktig for å holde kontakt med det nasjonale nettverket som i følge dem begge består av et godt sammensveiset miljø. Her henter de også inspirasjon og viser fram egne verk. At sosiale medier har fått så stor betydning for gatekunsten er jo en smule paradoksalt, noe både Vesen og Saus selv påpeker. 

– Hadde man sagt til folk for 20 år siden at graffiti kommer til å leve på internett og ikke på gata så hadde folk blitt dritsure og hata ideen, ler Vesen. 

Goth på Instagram:  @_gothics_

Intens kroppsvisitering

Intens kroppsvisitering

En samling av knuste drømmer

En samling av knuste drømmer