Foto: Inger Emilie Solheim

Foto: Inger Emilie Solheim

Hallo fra Hakapik 

Jeg er Hilde Sørstrøm, frilans kunstkritiker og kunstskribent. Hakapik er mitt nettsted. 

Jeg er særlig opptatt av å utforske kunstfeltet i nordområdene - hovedsakelig Nord-Norge og Tromsø hvor jeg bor. Hakapik.no inneholder både kritiske refleksjoner i form av anmeldelser, intervjuer og visuelle innslag. Jeg inviterer også andre kritikere til å bidra med anmeldelser fra det sirkumpoalre nord. Les mer om bakgrunnen for Hakapik.no her.  

I tillegg til min egen plattform, skriver jeg også jevnlig for Billedkunst og SeKunstMagasin. Jeg har mastergrad i kunstvitenskap fra UiT Norges Arktiske Universitet og mastergrad i Preventive Conservation fra Northumbria University.

Stor takk til Norsk kulturfond for porsjektstøtte og til Tekstbyrået og Troms Fylkeskommune for godt samarbeid.

 

 

 

 

Fra innsiden

Fra innsiden

Anmeldelse av Sound Garden: Kontrapunkt Nissonat - Elina Waage Mikalsen, lydinstallasjon presentert hjemme hos kunstnerens foreldre, del av kunstfestivalen Open Out, 9. juni 2018

Av: Inger Emilie Solheim

 Foto: Open Out

Foto: Open Out

Jeg vandrer i et nabolag med eneboliger og prøver å huske hvilke snarveier jeg tok for å komme meg hit. Jeg satt nettopp på gulvet i et av husene her og hørte på en samtale mellom fire generasjoner kvinner.

Elina Waage Mikalsen heter lydkunstneren som er tilbake i barndomsbyen Tromsø i anledning Open Out. Verket Sound Garden: Kontrapunkt Nissonat, består av intervjuer med åtte kvinnelige familiemedlemmer, fra åtte til over 90 år. Vi får høre om deres første musikkminner, om holdningen til sin egen stemme og vi får høre dem synge litt. Tankene deres kretser fritt rundt det å bli hørt som kvinne og om å snakke samisk.

Publikum, som er en blanding av ukjente, kunstnerens familie og venner, sitter rundt omkring i stuen. Avspillingen av lydverket startes når alle har forsynt seg med suppe og drikke. Samtidig foregår huslig småaktivitet: det ringer på, et vindu blir lukket, huskatten vandrer nysgjerrig mellom hender som vil klappe. Det dette hjemmebesøket gir oss, kunne vi ikke fått i et sterilt utstillingslokale. Det er det ingen tvil om.

Jeg opplever en nærhet sittende sammen med familien i deres eget hjem. Klangen i stuen er relativt lik klangen på opptaket. Lyden spilles av fra flere kanaler og et øyeblikk innbiller jeg meg at noen i stuen snakker. Noen av intervjuobjektenes tilstedeværelse understreker hvor kort avstand det er mellom stemmene fra høyttalerne og de fysiske stemmebåndene. Vi hører ikke den som intervjuer, men tonen mellom dem er familiær og veldig ærlig. For meg utvider verket seg fra å være kun et lydspor til å omfatte hele situasjonen, og her ligger også den mest interessante kvaliteten ved verket. Mange grep virker sammen og bidrar til at verket trekker oss over en intimgrense så vi kan oppleve en familie fra innsiden.

Stillfarende superhelter

Stillfarende superhelter

Intens kroppsvisitering

Intens kroppsvisitering