Om Hakapik 

Hakapik er et nettmagasin for kunstkritikk med mål om å utforske kunstproduksjonen i nordområdene, da hovedsakelig i Nord-Norge og Tromsø.

Hakapik publiserer anmeldelser, intervjuer, kommentarer, essays og fotoserier. Alle bidragsytere har kunst- og kulturfaglig bakgrunn eller stor interesse for samtidskunstfeltet.

Ansvarlig redaktør er Hilde Sørstrøm, mens Marion Bouvier er medredaktør.

Hakapiks redaksjonsråd består av Nina Schjønsby og Halvor Haugen fra Tekstbyrået, professor i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet, Elin Kristine Haugdal, Forfatter, fotograf og kunstner, Susanne Hætta og kommentator og anmelder i Nordlys, Maja Sojtaric.

Følg gjerne også @hakapik.no på Instagram og Facebook.

Hakapik utgis av H.Sørstrøm (ENK), Tromsø.

ISSN 2704-050X

Ođđa sáŋgárat oahpis máilmmis | Nye helter i en velkjent verden 

Ođđa sáŋgárat oahpis máilmmis | Nye helter i en velkjent verden 

Foto: Jasmina Bosnjak

Foto: Jasmina Bosnjak

 Ođđa sáŋgárat oahpis máilmmis

Árvvoštallan: Chippewar dáiddačájáhus Riddu Riđđu Festivála 2019

 Čállán: Áslat Holmberg

Šerres ivnnit ja bastilis kultuvrralaš referánssat fáhtejit čalmmi ja jurdagiid go lávke Jay Soule Chippewar čájáhussii Davvi álbmogiid guovddáža girjerádjosis Riddu Riđđu festiválas. Chippewar lea máŋggasuorggát dáiddár gii gullá Deshkaan Ziibing Anishinaabeg (Chippewas of the Thames First Nation) eamiálbmogii, guovllus mii dán áigge gohčoduvvo Ontarion, Kanadas. Sullii 15 sárgojuvvon ja málejuvvon govaid temáin vuhtto kolonialisma, rasisma, patriarkálavuohta, internáhtaskuvllat, kristtalašvuohta... – Máŋggat govat čujuhit oahpes surgadis albmanemiide maid eamiálbmogat leat vásihan dan rájes go Galbarihccesuolu (eaŋgl. Turtle Island: namma man máŋggat guovllu álgoálbmogat geavahit otná Davvi-Amerihkás) koloniserejuvvui. Geahččái goit fállojuvvo eanet go fal oaffar-rollat: dáid govain eamiolbmot leat maid sáŋgárat.

Populára kultuvrra govaid ávkkástallan ja rievdadeapmi eamiálbmoga fámuiduhttima reidun muittuha sápmelaš geahčči Suohpanterrora dáidágis. Govaid vuoibmi lea das, mo vaikkoba Hollywood filmmain oahpes temáiguin fáhtet čalmmi, muhto fas ieš rollat daid govain leat dávjá jorggubeliid dan ektui maid leat hárjánan oaidnit. Vai galle dovddus filmmabat dutnje bohtet millii, mas muhtin Amerihká eamiolmmoš lea sáŋgár ja vilges olmmoš bahádahkki? 

Muhtin govat leat dego filbmamáidnosat dahje ráidogovat bálddalas universumas, gos eamiálbmogat leat fápmosajádagas ja besset stuorra buvttademiiguin muitalit iežaset muitalusaid ja máidnasiid. “Matriarchs on Mars ...Not today, colonizer” -govas eamiolmmošnisu lea gomuvuođas dáistaleamen kolonialismma vuostá. “Terminative 2 – Settler judgement day” -govas fas lea mohtorsihkkela alde álgoálbmotalmmái, dahjege dáidá buoret dadjat álgoálbmotrobohtta. Čalbmi ii leat hárjánan oaidnit populárakultuvrras dákkár govvádusaid gievrras eamiolbmuiguin ja justa dan bokte dát govat buktetge kritihka váldokultuvrra govvádusaide álgoálbmogiin – ja dáid govvádusaid váilumii.

Buot fámoleamos govva munnje lea govva mas leat golbma eamiolbmo mášenbissut gieđain ja militárbiktasat badjelis ja sin duogábealde lea stuorra issoras báhppa, gii lea olggosoaidnit dego zombi. Báhpa guoros čalbmeráiggiin báitá fal vilges čuovga ja sus leat gieđain rohkosbearalbáddi ja ruossa. Eamiolbmot leat čielgasit suodjaleamen juoidá ja govas čuožžu “There’s someone strange in the neighbourhood”. Báhppa ii oro dán govas leamen áiddo sieluid beasti, baicce ieš neavri.

Back to 1491 Part 2 -gova teaksta lea justa seammalágan go dovddus filmma Back to the future posteris. Čurgesvuovttas áddjá ja nuorra almmái maid sulastahttiba filmma karakteraid, muhto leaba čielgasit eamiolbmot. Áddjá doallá gieđas aviissa man ovdasiiddus čuožžu “Invasion!” Duogábeal muhtin futuristtalaš mearihis stuorra rusttegat leat bilideamen stuorra gávpoga. 1492 lei jahki goas Columbus láhppui nannámii, mii dán áigge gohčoduvvo Davvi-Amerihkkán. Dán gova albmát máhccet áiggis maŋos jagi ovdal go Columbus joavddai sin eatnamiidda, árvideamis váruhit sin máttuid vai máhttet ráhkkanit addit dan albmái dakkár vuostáiváldima maid son ánssáša.

Invasion of the child snatchers teaksta ja govva leat dego horrorfilmmas. Duogábealde oidnojit kristtalaš oahpaheaddjifigurat, dego zombiet mat leat falleheamen eamiálbmotbearraša, geat leat hirpmástuvvan ja vihket báhtui. Dát lea áidna govva čájáhusas mas eamiolbmot leat oaffarrollas: balus ja báhtareamen. Vuollin čuožžu “based on a true story....” Dađi bahábut, dát ii leat horrorfilmma olggošgovva, baicce albma historjjálaš referánsa: Galbarihccesullo internáhtaskuvlahistorjá vuoiga lea dego balddonasfilmmas.

Veahkaváldi lea máŋggain govain mielde, juogo vearjjuid hámis dahjege giinu lea falleheamen geannu. Dáiddára ruovttusiidduin čuožžuge mo su dáidda doaibmá muittuhussan árbevirolaš dáistaleaddji rollas (eaŋgl. warrior). Eahpitkeahttá dát rolla ja dasa gullevaš bargovuogit leat áiggiid čađa rievdan. Chippewar dáidágis dat rolla oažžu visuála hámi, gos fámolaš ovdagovat čužžot nannosit julggiideaset alde bealušteamen dan mii lea sidjiide divrras. 

Chippewar dáidda lea oassin álgoálbmotlihkadusas, mas guovddážis lea muitalit min beali muitalusain ja čájehit min álbmogiid nana beliid. Chippewar dáiddadujiiguin speallat váldegaskavuođaid ja geahččanguovlluid rievdademiin, maid bokte hástalit geahčči gažadit daid visuála muitalusaid duogážiid maid váldekultuvrra midjiide biebmá.

Bastilis retorihka lassin govat leat hui čábbá. Dáiddár lea duođai čeahppi málet fámolaš ivdnemáilmmi, mii lea guovddáš oassin das makkár dovddu govva buktá ja dan bokte dehálaš oassi govaid muitalusas. Govain leat hui nana karakterat, sihke buori ja bahá bealde. Dat ovdal namuhuvvon báhppa lea nu issoras ahte ii leat leaika. Eamiálbmotnisu gomuvuođas fas lea olggosoaidnit dakkár gii goit sihkkarit diehtá maid son lea doppe bargamin. Govva bovde sávvat sutnje buori lihku bargguinis doppe Mars-planehtas.

Govain lea nana propagándadovdu: hui čielga rollat, main ii báze eahpečielggasin guhtemuš lea buorre ja gii fas bahá – gii falleha gean. Chippewar dáidda buktá buresboahtán kritihka váldokultuvrra govvamáilbmái ja bohciidahttá goikku duođas oaidnit dáid filmmaid maidda son lea ráhkadan máinnusgovaid. Mun goit háliidan oaidnit Indigenous bastards (Hearvái ahte Sámisge gávdno seammá nammasaš elektronalaš musihka joavku, masa gánneha oahpásmuvvat jos it jo dovdda) ja Indian fiction -filmmaid (vrd. Quentin Tarantino Inglorious basterds ja Pulp fiction) Olles čájáhus čuorvu kritihka váldokultuvrra govvádusaide dainna, ahte dat fállá molssaeavttu daid govaide maid mii leat leat hárjánan oaidnit. Dan bokte čájáhus bidjá olbmo jurddašit maninbat dákkár govat leat nu apmasat čalbmái?

Nye helter i en velkjent verden 

Anmeldelse av utstillingen Chippewar, Riddu Riđđu Festivála 2019.

Skrevet av Áslat Holmberg

Klare farger og skarpe kulturelle referanser fanger blikket og tankene idet jeg entrer utstillingen til Jay Soule, kjent som Chippewar, på biblioteket til Senter for nordlige folk under Riddu Riđđu-festivalen. Chippewar er en multikunstner med urfolksbakgrunn fra Deshkaan Ziibing Anishinaabeg (Chippewas of the Thames First Nation) i territoriet som i dag kalles provinsen Ontario i Canada. Omlag 15 tegninger og malerier tar for seg temaer som kolonialisme, rasisme, patriarkat, internatskoler og kristendom. Mange av bildene viser til kjente og forferdelige hendelser, som urfolk har måttet gjennomleve siden Turtle Island ble kolonisert (Turtle Island var urfolkenes navn på verdensdelen som i dag kalles Nord-Amerika). Som publikum blir du likevel tilbudt noe mer enn offerroller: I disse bildene er urfolk også helter.

Kunstneren utnytter popkulturens uttrykk og endrer dem til hjelpemidler for å gjøre urfolk sterkere, noe som får en samisk tilskuer til å tenke på kunsten til Suohpanterror (en samisk aktivistisk kunstnergruppe). Bildenes styrke ligger i måten de fanger oppmerksomheten på gjennom kjente temaer fra Hollywood, samtidig som rollene i bildene ofte er omvendt av det du er vant til å se. For hvor mange kjente amerikanske filmer kommer du på hvor helten representer urfolk, mens skurkene er hvite? 

Noen av bildene er som filmtrailere eller bildeserier av parallelle universer, hvor urfolk besitter makten og gjennom store produksjoner kan formidle sine egne fortellinger og sagaer. I bildet “Matriarchs on Mars ...Not today, colonizer” kjemper en urfolkskvinne i verdensrommet mot kolonipolitikk.“Terminative 2 – Settler judgement day” viser en urfolksmann, eller snarere en urfolksrobot på motorsykkel. Blikket vårt er uvant med slike framstillinger av sterke urfolk i popkulturen, og disse bildene formidler kritikk av majoritetskulturens framstillinger av urfolk – og av mangelen på skildringer av urfolk.    

Sterkest inntrykk på meg gjør verket som viser tre urfolk, ikledd militæruniformer og med maskingeværer i hendene, med en stor og skremmende prest i bakgrunnen som ser ut som en zombie. I prestens tomme øyenhuler skinner et hvitt lys, og han har en bønnekrans og et kors i hendene. Det er tydelig at urfolkene beskytter noe, og i bildet står det “There’s someone strange in the neighbourhood”. I dette bildet er presten åpenbart ikke en sjelefrelser, men tvert imot selve djevelen. 

Teksten til bildet “Back to 1491 Part 2” er nøyaktig lik teksten i filmplakaten til den berømte spillefilmen Back to the future. Den gråhårete gamle mannen og den unge mannen likner også på karakterene fra filmen, men er åpenbart urfolk. Den gamle holder en avis i hånden med forsideoverskriften “Invasion!”. I bakgrunnen ser vi enorme futuristiske anordninger i ferd med å ødelegge en stor by. 1492 var året da Columbus gikk seg vill og havnet på kontinentet som i dag kalles for Nord-Amerika. Mennene på dette bildet går tilbake til året før Columbus nådde fram til landet deres, antakeligvis for å advare sine forfedre og formødre slik at de kan gjøre seg klare til å gi mannen en mottakelse som han fortjener.

Teksten og bildet Invasion of the child snatchers er som hentet fra en grøsser. I bakgrunnen ses kristne zombiaktige lærerfigurer i ferd med å angripe en urfolksfamilie, som forskrekket løper på flukt. Dette bildet er det eneste på utstillingen hvor urfolk framstilles i en offerrolle, redde og på flukt. Nederst står det “based on a true story....” Dessverre er det ikke snakk om et forsidebilde til en grøsser, men i stedet en faktisk historisk referanse: Internatskolehistorien på Turtle Island er virkelig som hentet fra en skrekkfilm.

Mange av verkene skildrer vold, enten i form av våpen eller ved at noen angriper noen andre. På kunstnerens egen hjemmeside kan man lese hvordan kunsten hans fungerer som en påminnelse om krigerens rolle. Denne rollen og dens arbeidsmåter har utvilsomt endret seg gjennom tidene. I Chippewars kunst gis rollen en visuell form hvor mektige forbilder står støtt på egne ben og forsvarer det som er dyrebart for dem. 

Chippewars kunst er del av urfolksbevegelsen, som har fokus på å fortelle vår side av historiene og vise de sterke sidene ved våre folk. Kunstneren spiller på endring av maktforhold og perspektiver, hvorigjennom verkene utfordrer seeren til å sette spørsmålstegn ved bakgrunnen for de visuelle narrativene som maktkulturen forer oss med.  

I tillegg til at bildene er preget av en skarp retorikk, er de også svært vakre. Kunstneren evner å male fram et mektig fargeunivers, som er avgjørende for hvilke sanseinntrykk bildene gir, og på den måten utgjør et viktig element i bildenes fortelling. Bildene skildrer sterke karakterer, både på den gode og den onde siden. Den tidligere omtalte presten er ufattelig skremmende. Urfolkskvinnen i verdensrommet ser ut som hun er trygg på hva hun gjør der. Verket inviterer til å ønske henne til lykke med oppdraget på planeten Mars. 

Bildene har et sterkt preg av propaganda: Svært tydelige roller som ikke etterlater seg tvil om hvem som er den gode og hvem som er den onde – hvem som angriper hvem. Chippewars kunst utgjør en velkommen kritikk av majoritetskulturens bildeunivers, og skaper en tørst etter virkelig å få se filmene som han har laget reklamebildene til. Jeg har iallfall lyst til å se filmene Indigenous bastards (forøvrig morsomt at det i Sápmi finnes et elektronikaband med samme navn. Verdt å sjekke det ut, dersom du ikke allerede kjenner til bandet) og Indian fiction (jfr. Quentin Tarantino Inglorious bastards og Pulp fiction). Hele utstillingen roper ut en kritikk av majoritetskulturens framstillinger, og byr fram et alternativ til bilder vi er så vant til å se. Derigjennom får utstillingen seeren til å tenke over hvorfor slike bilder er så fremmedartede for øyet som ser. 


Oversettelse er delvis sponset av Troms Fylkeskommune

Sanselige skurr og synliggjøring av forholdet mellom dyr og mennesker

Sanselige skurr og synliggjøring av forholdet mellom dyr og mennesker

Disse vil bli professor ved Kunstakademiet i Tromsø

Disse vil bli professor ved Kunstakademiet i Tromsø