Inversia 2022: en mer selvbevisst festival
Intervju med Zhanna Guzenko og Oleg Khardatsev (Fridaymilk) om Inversia – The Digital Northeast Passage, 02. - 06. februar 2022.
Det trengs mye pågangsmot for å arrangere festival i disse dager. Kanskje spesielt i Murmansk. Heldigvis har Zhanna Guzenko og Oleg Khardatsev, duoen bak det russiske kunst- og kulturkollektivet Fridaymilk, fortsatt mye motivasjon i monitor. I disse dager inviterer de til femte utgave av den audiovisuelle festivalen Inversia i Murmansk.
Skrevet av Hilde Sørstrøm.
Siden 2012 har Fridaymilk produsert og kuratert ulike kunst- og kulturprosjekter, hovedsakelig i barentsregionen. Jeg har selv samarbeidet med dem tidligere og besøkt Inversia flere ganger. Nå er det et par år siden sist vi snakket sammen og jeg er nysgjerrig på hvordan Inversia har utviklet seg. Hvordan ser årets program ut, og Ikke minst, hvordan står det til med motivasjonen etter to år hvor kunst- og kulturlivet nærmest har stått stille? Med tanke på smittevernsrestriksjoner er Murmansk blant de strengeste regionene i Russland. Ikke uventet starter facetime-samtalen med festivaldirektør Oleg Khardatsev og produsent Zhanna Guzenko, akkurat her.
– Sammenlignet med sentrale og sørlige deler av Russland, så er det veldig strengt i Murmansk. Vi har reist mye og opplever at det er ulike regler i alle regionene. I forberedelsen til festivalen har vi snakket med flere andre arrangører og kunstnere fra blant annet Moskva som er overrasket over at det hos oss kreves koronapass og bruk av munnbind, sier Khardatsev.
Han tror årsaken er en «nord-mentalitet».
– Dersom du skal gjøre noe, så bør du følge reglene. Det er mentaliteten her, og slik var det også før pandemien. Da pleide vi å sammenligne oss med regioner i det sørlige Russland som tar litt lettere på ting. Fra folk i sør får jeg ofte høre «dere i nord, dere har fortsatt kommunisme». Jeg skjønte det ikke helt før, men nå forstår jeg det bedre. At vi i nord holder på den levemåten. Men det er på en god måte, altså.
En selvbevisst festival
På årets festival blir det færre live-arrangement og konserter, mens utstillingsprogrammet, som publikum kan oppleve på egen hånd, er utvidet. Utstillinger er selvsagt mer koronavennlige, likevel er det ikke på grunn av pandemien at festivalen har utviklet seg i denne retningen, understreker Khardatsev og Guzenko.
– I Russland tenker mange på Inversia som en musikkfestival, men det har aldri vært det for oss. Det er en merkelapp vi har forsøkt å rive av oss. Særlig på de to siste utgavene har vi fokusert mer på bestillingsverk og utstillinger, sier Khardatsev og legger til at festivalperioden også er forlenget fra tre til fem dager.
– Selvsagt er det fint å drikke øl og å ha det gøy på konserter, men det handler også om å skape en opplevelse for alle som kommer hit. For meg er dagens Inversia en mye mer selvbevisst festival. Jeg er utrolig glad for at vi har klart å sette sammen dette tredelte programmet, sier Khardatsev og forklarer at årets program består av en hoveddel med utstillinger og performancer, et sideprogram satt sammen av ulike workshops (eller «laboratorier», som de kaller det), og en konferanse der kunstnere og andre fagfolk møtes til debatter og samtaler.
For Guzenko har særlig spørsmålet om hva en festival er, og bør være i dag, vært viktig i utviklingen av festivalen de siste årene. Det er også i dette spørsmålet at hun selv finner motivasjon til å fortsette. For det kan være krevende, spesielt som produsent.
– Jeg liker godt at festivalen utvikler seg mer og mer i en alternativ retning. Hvis du bare vil drikke øl og ha det gøy så trenger du ikke en festival. Så hvorfor lage festival da? Hva er beskjeden man vil sende? For oss handler det jo også om hvorfor vi absolutt skal gjøre det i Murmansk, på denne tiden av året, når det også er veldig kaldt her. Murmansk er heller ikke det beste stedet med tanke på produksjon. Det kan være vanskelig å få fraktet ting hit. Det er i det hele tatt mange hinder og strenge regler vi må forholde oss til. Likevel kan det å lage festival kjennes som å være med på en slags bevegelse. Og jeg tror det er den tanken som er den indre drivkraften. Det er det som holder oss gående og motiverer oss til å utvikle festivalen videre.
«Digital Northeast Passage»
I år som tidligere år vil både nattklubber, offentlige institusjoner, kunstnerdrevne visningsrom og industrielle områder bli tatt i bruk som visningssteder. Her vil man kunne oppleve videoarbeider, lydverk, installasjoner og flere andre uttrykksformer. Det brede utstillingsprogrammet består av både bestillingsverk og verk valgt fra søknader til en «open call», rettet mot kunstnere fra Nord-Russland.
Når jeg snakker med Guzenko og Khardatsev er det ikke helt avklart hvem av de 44 søkerne som skal få stille ut. Til årets bestillingsverk kan de imidlertid avsløre at de har invitert flere internasjonale kunstnere til å tenke omkring årets festivaltema «Digital Northeast Passage». Her inngår blant annet lydkunstneren Andreas Kühne (NL), den bergensbaserte kunstneren Samuel Brzeski (UK/NO), den russiske kunstneren Philipp Guzeev og designstudioet Shoplift, basert i Køln og St. Petersburg, og som forøvrig også står bak årets nettside.
Et bestillingsverk de er særlig spente på å vise frem i år, er Isonation orchestra, skapt av fire russiske musikere som har tatt utgangspunkt i isolasjonsperioden i 2020 og pandemiske erfaringer, knyttet til frykt, usikkerhet og håp som kommer og går.
– Da byen stengte ned i to måneder, inviterte vi ulike musikere i Murmansk, både folkemusikere, klassiske musikere og andre, til å komponere et musikalsk verk som responderte på isolasjonstiden. Musikerne, som aldri har spilt sammen før, tok feltopptak fra hjemmene sine og arbeidet så fram en tredelt komposisjon via Skype. Innspillingen ble utgitt i 2021 og nå håper vi å få til en live-performance under Inversia. Det blir på et hemmelig sted med kun et lite antall publikummere, avslører Guzenko og Khardatsev.
«Hacker» seg inn i offentlige kulturinstitusjoner
Å arrangere festival i Murmansk er komplisert av flere grunner enn kulde og covid. Noe av det viktigste de har arbeidet med de siste årene er å få innpass på offentlige kunst- og kulturinstitusjoner. Selv minnes jeg godt konserten til Wimme Saari og Tapani Rinne som fant sted i Filharmonien under Inversia i 2018. I år blir det for første gang utstilling på det regionale kunstmuseet i Murmansk. For Khardatsev er dette et høydepunkt for festivalen. Han mener det er så mye mer enn «bare» en kunstutstilling. For ham handler det også om å bryte opp fastlåste strukturer i kunstfeltet.
– Det er komplisert å få presentere noe innenfor disse veggene. Det er for offentlig. Men det er helt essensielt for oss å arbeide med dette. Det handler om å «hacke» sosiale strukturer. Vi ønsker å bringe dette offentlige visningsstedet til kunstnerne som ikke vanligvis slipper til her. Fordi det tilhører også dem, selv om de ikke er del av høykulturen.
At kunstnerene nå blir inkludert både på programmet til Inversia og på museets utstillingsprogram, er selvsagt også svært viktig for kunstnerne.
– For noen kunstnere er det veldig viktig å få den bekreftelse. Det er en bragd å stille ut på kunstmuseet. Men det er også svært sunt for hele kunstfeltet. Ja, egentlig for alle sammen, sier Khardatsev.
Omfattende sideprogram
Fridaymilk har også satt sammen et omfattende sideprogram som består av det de kaller «Speculative Documentation Lab», «Field Recording Lab» og «Critical Writing Lab». Alle tre er workshopbaserte prosjekter som har utviklet seg gjennom årenes løp. I motsetning til tidligere år, hvor disse har funnet sted parallelt med festivalen, har de i år valgt å kjøre sideprogrammene i forkant, for så å vise resultater under festivalen.
– I «Speculative Documentation Lab» samarbeider en gruppe grafiske designere og kunstere med den Arkhangelsk-baserte kunstneren Viktor Tyapkov. Sammen utvikler de et slags falskt atlas, over falske arter. Planen er at dette skal stilles ut på festivalen, forteller Guzenko.
På «Critical Writing Lab» er det i år musikkritikken som skal under lupen. Det er et forsøk på å skape et alternativ til musikkomtalen i «main stream media», hvor de mener det har blitt litt vel mye fokus på artistenes psykiske helse i det siste. På workshopen rettes heller blikket mot den alternative scenen med DIY undergrunnsmusikere, zine-utgivere o.l.
«Field Recording lab» er en workshop for kunstnere som arbeider med lyd. Også det er et prosjekt som har utviklet seg gjennom flere år. Årets utgave ledes av kunstner og instrumentmaker, Boris Shershenkov, fra St. Petersburg. I år har de også hentet inn et nytt aspekt, forteller Khartartsev.
– For første gang arbeider vi ikke bare med rene lydopptak men også med lys, eller lysforurensning. For som du sikkert husker så er det mye lysstøy i sentrumsgatene av Murmansk, fortsetter han og føyer til at prosjektet er planlagt å ende i en kinetisk lydinstallasjon på festivalen.
Vil holde det internasjonalt
Den tredje og siste tredje delen av årets program er en tredagers konferanse som tar for seg temaene «uncertainty / opportunities», «local / Global» og «Northern Digital Passage». Guzenko forteller at de til tross for covid-restriksjoner håper å kunne hente inn andre festivalarrangører som står bak «uvanlige» festivaler, blant annet i Usbekisthan, Armenia, Slovenia og Ungarn. Det er festivalarrangører som Guzenko mener deler mye av Fridaymilks tanker og som har den samme typen drivkraft som dem selv.
– De deler også idéen om festivalen som en slags «bevegelse». De har sine egne kamper og utfordringer, men samtidig noe som driver dem. Å samle disse arrangørene på konferansen er derfor særlig viktig for meg, sier Guzenko.
Inversia har hele tiden hatt et internasjonalt fokus og Fridaymilk har tidligere samarbeidet tett med blant annet Lofoten International Art Festival (LIAF) i Lofoten, kurator Hilde Methi i Kirkenes og kunstorganisasjonen Sonic Acts i Amsterdam. Selv om pandemien selvsagt begrenser det internasjonale samarbeidet, er dette likevel noe de ønsker å holde fast på.
– Inversia har aldri vært en ren russisk festival. Det har alltid handlet om internasjonal kommunikasjon, om å representere kunstnere som arbeider i nordområdene, eller med temaer knyttet til nordområdene. Det ønsker vi å holde på, sier Khardartsev og legger til at de også ønsker å inkludere kunstnere fra Ungarn, Storbritannia, Danmark, Østerrike og andre land til å bli del av den internasjonale sammensmeltingen på Inversia.
Barents Spektakel 2022
At Friday Milk har nok å holde fingrene i nå i februar, er det ingen tvil om. Rett før festivalstart ble det innført nye smitteverntiltak i Murmansk. Men festival blir det likevel. Da jeg snakket med dem, var de også midt i forberedelsene av et annet prosjekt der de samarbeider med den tromsøbaserte musikeren, filmskaperen og produsenten Carl Christian Lein Størmer. Sammen står de bak det retro-futuristiske prosjektet Fjernsynsbro - New Era som skal presenteres på Barents Spektakel senere i februar. De beskriver prosjektet som en remake av tv-programmet «Fjernsynsbro» som ble til i samarbeid mellom NRK og den sovjetiske statskanalen i 1988, da grensene også var stengte. TV-programmet – der deltakere på hver side av grensen fikk stille hverandre spørsmål om alt fra politikk til hverdagsliv – var den første direkte samsendingen mellom Norge og Sovjetunionen.
– Vi lager en film, og under Barents Spektakel vil prosjektet også ta form som en performance der vi både leker litt med historien og ser på situasjonen i dag, men med et futuristisk blikk, forklarer Guzenko.
I følge Pikene på broen skal sendingen under Barents Spektakel skje fysisk i Kirkenes og Nikel og digitalt gjennom live-strømming. Men først er det altså Inversia som mellom, 2. og 6. februar skal blåse liv i kalde og delvis nedstengte Murmansk.
