Fritt og freidig om samisk maskulinitet
Anmeldelse av utstillingen I’m a Sámi boy, festivalutstilling under Riddu Riđđu Festivála. Senter for nordlige folk, 9. juli–26. september 2025, Gáivuotna/Kåfjord
Med dyp respekt for duodji, utforsker den nordsamiske kunstneren Kai Mikkel Balto spenninger mellom maskulinitet, feminitet og skeive kjønnsuttrykk i Sápmi.
Skrevet av Eva Maria Fjellheim
Kai Mikkel Balto er basert i Romsa, men har tilknytning til Kárášjohka. Han er utdannet som duojár ved Sámij åhpadusguovdásj i Jåhkåmåhke og ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu, og har en bachelor i digital kunst og animasjon fra Universitetet i Innlandet. I 2024 ble han utnevnt til årets unge kunstner i Riddu Riđđus talentprogram. Juryen la vekt på hans tverrfaglige metoder og evne til å eksperimentere med duodji og skeiv samisk kunst. Det siste året har Balto jobbet fram årets festivalplakat og utstillingen som åpner opp for en større refleksjon om kjønn, seksualitet og identitet i Sápmi. Hva vil det si å være en samisk mann?
I søken etter samiske maskuliniteter, har Balto valgt å invitere tre andre unge samiske kunstnere fra både norsk, svensk og finsk side av Sápmi: Agnes Konst Matheussen, Mihkkal Hætta og Ritni Ráste Pieski (Ritni Tears). I tillegg har han fått låne verker fra Ánde Somby, niilas helander og Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš). Duojár Anna-Stina Svakko har veiledet arbeidet, og utstillingen er kuratert av kunstner og kunsthistoriker Siri Mari Vitalis Larsen.
«I’m a Sámi boy, I’m a Sámi boy, I’m a Sámi boy – He’s a Sámi boy.»
Frasen, akkompagnert av nittitallssynt og joik, går på repeat fra en liten høyttaler installert i en like retro innredet «stuekrok» hos Senter for nordlige folk. Den ganske så irriterende låten fungerer som utstillingens soundtrack. I musikkvideoen på YouTube får man et bedre bilde av en av stereotypene Balto og hans medkunstnere ønsker å få bukt med. En samegutt med skinnlue og en stor kniv i beltet ragger rundt med snøskuter og drikker sprit fra en plastdunk. I Baltos utstilling får machomannen i videoen gjennomgå så det holder – av en dragperformance av Ritni Tears (Pieski), en tradisjonell čiehkgahpir (stjernelue) i lateks (Somby), et kinky seletøy i garvet reinskinn (Balto) og et čoker (choker), et halsbånd i reinhorn og regnbuefargede tråder (Balto).
Det største blikkfanget og snakkisen i utstillingen er uten tvil verket Seangareanga (sengeassistenten). Balto er nok den første som har laget en «samisk» versjon av sexleketøyet «butt plug» – nøye polert og gravert i tre og horn og pyntet med en tradisjonell dusk i rødt og blått ullgarn. Ifølge Balto er både sex og skeivhet blant samiske menn et stort tabu. Valget falt derfor på de mest «maskuline» materialene i duodji for å utfordre ideen om at skeive samiske menn er mer «feminine».
Flere av Baltos verk er preget av det man kanskje kan kalle for samisk regnbuemote, både i fysisk og digital form. Form, farger og mønster som kommuniserer hvem man er og hvor man hører til er selve bærebjelken i duodji. Hvorfor skal det ikke gjelde for et mangfold av identiteter i Sápmi? Balto har sydd et par «arvedávgegálssohat» (regnbuebellinger) av kalveskinn med fargebånd dekorert med et tradisjonelt sikksakkmønster, men med et ekstra lag av farger. Det er ikke mer radikalt enn at plagget forteller oss at han er en skeiv samisk mann fra Kárášjohka.
Sivdnádus skábes (skapdveleren) er kanskje et selvportrett mange kan speile seg i – nemlig søken etter egen identitet og aksept for å kunne være akkurat den man er. Et vakkert treskap står på vidt gap og viser en ansiktsløs, men stolt gutteskikkelse i en kortermet gákti og čiehkgahpir fra Baltos eget tradisjonsområde. Det at Baltos far har snekret det solide treskapet, minner om at kampen for frihet krever støtte fra alle generasjoner. Det gjør også Valkeapääs innlånte verk Bohcco Basuhus (Reintilbedelse) fra 1990 – et samisk regnbueflagg langt forut for sin tid. Det utfordrer også ideen om at skeiv samisk kunst er noe nytt.
Balto er tro mot duodjitradisjonen, men sprenger kanskje noen grenser – bare ved å være seg selv. Det sier mye om en samtid som på høy tid må ta innover seg at den er både samisk og skeiv. Godt er det at han omgis av en ny generasjon samer (kunstnere og andre) som ikke er redde for å utforske hva det vil si å være samisk mann, kvinne eller noe midt imellom. Og ikke minst – som ufarliggjør hemmende tabuer i både det norske og samiske samfunnet.
Å vandre i universet Balto har skapt gir en følelse av å møte både det kjente og det ukjente, det behagelige og det ubehagelige, det frigjørende og det farlige – spenninger som kanskje er nødvendig for å skape endring i oss selv og i samfunnet.
Balto vet hvem han er: «I’m a Sámi boy.» Både utstillingen og låten fester seg nok på minnet en god stund framover.
